Ringpermer

En av mine store lidenskaper er ringpermer. Det er en fantastisk oppfinnelse som virkelig forenkler livet. Selv om jeg alltid har vært et ordensmenneske, ble det ikke skikkelig system i papirene mine før jeg anskaffet meg ringpermer. Du har sikkert mange papirer som ligger og flyter: bruksanvisninger, kvitteringer, attester, vitnemål, utklipp og mye, mye mer. Kanskje må du bruke lang tid på å lete når du trenger dem, i tillegg til at bunkene inneholder mye som du ikke trenger lenger. Løsningen er enkel og genial: Sett papirene inn i ringpermer. Billig er det også, i hvert fall hvis du kjøper permene i bruktbutikker.

Det ytre gjenspeiler det indre. I seg selv er ringpermer kanskje ikke så interessante. Poenget er de følelsene vi ønsker oss. Når papirene ligger overalt, skaper de ofte stress og kaos, Vi vet - eller tror - at vi har dem en eller annen plass, men vi vet ikke hvor. Hvis papirene sorteres og settes i permer, gir det oss overblikk, som igjen gir en følelse av ro. Og det er vel en følelse de fleste av oss ønsker.

Mitt forslag til en meningsfylt sommeraktivitet er å rydde i alle papirene dine. Ta med papirer, hullemaskin,  ringpermer og skilleark ut på terrassen. Det blir både hyggeligere og mer effektivt hvis dere er flere som samarbeider: En kan sortere, en annen kan legge i permen.

Høres det ut som en uoverkommelig jobb? Min erfaring er at det går fort når jeg først kommer i gang. Det er selvsagt også mulig å gjøre arbeidet i små doser over lengre tid, hvis det blir lettere for deg. Og når du er ferdig, vil du trolig føle deg mange kilo lettere. Da har du et ferdig system, og for all framtid kan du legge papirer direkte inn i permen, før de får anledning til å hope seg opp.

Bildet er hentet fra www.norengros.no. 

"Ett er nødvendig"

Nå i vår gjenoppdaget jeg et gammelt yndlingsdikt av Hans Børli:

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at menneskene på veiene
kan skimte lys i dine bebodde øyne.


Det slår meg gang på gang at livet blir mye enklere når vi tar bolig i oss selv, forsoner oss med at vi er den vi er, med både styrker og begrensninger. Diktet sier ikke at jeg ikke skal utvikle meg; det handler mer om en grunnleggende aksept av meg selv, personligheten min, kroppen min, livssituasjonen min. Da svir jeg ikke av store mengder energi på å prøve å være en annen, late som om jeg er noe jeg ikke er. Gå vi inn på den galeien, står vi i fare for å ende som sjelløse individer uten lys i øynene.

 

 

Jeg har skrevet ut diktet på fint papir, rammet det inn og hengt det på veggen.

Er du en maximizer eller en satisfier?

Gitte Jørgensen, forfatter av den danske boka Simple Living. Slik gjør du det, beskriver det hun kaller maximizers og satisfiers. Hvis du er en maximizer, er det viktig for deg å alltid ta det beste valget. Det aller beste. Det optimale. Høres det slitsomt ut? Det er det også. Enorme mengder energi blir brukt på å sette seg inn i ulike alternativer, lete etter noe bedre og så ta et valg. Hvis du derimot er en satisfier, kan du slå deg til ro med de valgene du gjør. Selv om det kanskje hadde vært ideelt med noe bedre, kan du forsone deg med det du er, har og gjør, og si til deg selv at det er bra nok.

Som blivende mor er det lett å havne i maximizer-grøfta. Det er millioner av ting jeg skal ta stilling til. På markedet finnes det utallige typer barnevogner, bæreseler, vippestoler, stellebord, smokker, klær, bleier, og så videre. Og foreldre ønsker naturligvis det beste for barna sine. Fristelsene er mange, men på dette området synes jeg det er viktig å være en satisfier: skjære gjennom, ta et valg og bestemme meg for at det får være bra nok.

Å være tilfreds - det finnes knapt noe mer befriende enn akkurat den følelsen. I boka Som liljene på marken. Om å leve enklere skriver Barbro Raen Thomassen om Einar Økland, den gamle radikaleren og forfatteren som fremdeles har sine måter å gjøre opprør på. I forbindelse med 70-årsdagen sin uttalte han: "Eg hemnar meg på verda ved å seie at eg er fornøgd. Alt dreiar seg i dag om å krevje sin rett, krevje meir, så eg har tenkt at det slemmaste eg kan gjere er å vere glad og takksam."

 

Elsker jeg det?

Forrige uke skrev jeg om å rydde opp i boligen ved å stille spørsmålet: "Bruker jeg det?" Nå mener jeg ikke at vi bare skal omgi oss med ting som har en praktisk nytteverdi. Et slikt hjem blir fort kaldt og sterilt. Like viktig er det å spørre seg: "Elsker jeg det?" Det skal også være plass til ting som får hjertet til å synge, som løfter energien vår når vi ser på dem.

Hvilke ting elsker du? Hva gjør deg glad å se på? Det kan være vakre gjenstander, blomster, bilder av dine kjære, ting som har symbolverdi for deg. Når du kikker deg rundt i boligen din, sørg for at blikket har noe godt å finne feste i.

Kanskje har du en rekke pyntegjenstander du har fått som gave. Hvis du liker dem, er det flott. Hvis ikke, gi dem videre. At noen har gitt meg noe, er for meg ikke et argument for å beholde det. Jeg kan være takknemlig og se den gode tanken bak, men hvis gjenstanden gir meg negativ energi, er det ingen grunn til å la den få stå framme. Da gir jeg den til bruktbutikken.

Har du kunstbilder på veggene? Og i så fall: Sprer bildene en god stemning, eller henger de der fordi du må fylle veggene med noe? Kanskje blir du til og med nedtrykt av å se på dem. Da bør de vekk.

Et godt hjem er praktisk innredet, men skal også gi energi og glede til dem som bor der. Tingene vi har rundt oss, påvirker sinnsstemningen vår. De visuelle inntrykkene kan til og med ha innflytelse på helsa vår, har jeg lest. Prøv å se gjennom rommene dine med denne bevisstheten. Hva vil du beholde? Hva skal ut? Trenger hjemmet ditt mer skjønnhet?

 

 

 

 En liten kvist fra en orkide.

 

 

 

 

 

 Et vakkert, gammelt servise.

Bruker jeg det?

Hvis du ønsker et enklere liv, er det effektivt å se gjennom ditt jordiske gods. Sannsynligvis har du for mange ting. To spørsmål kan være nyttige å stille når du vurderer om du skal beholde noe: Bruker jeg det? Elsker jeg det? I dag skal vi ta for oss det første spørsmålet.

For noen år siden tok jeg en ordentlig generalopprydding i huset. Både klesskap, bokhyller, permer og kjøkkenskap var fulle av ting som jeg ikke brukte. Jeg hadde blant annet tatt vare på alle notater fra studiene mine. Noe var verdifullt og kunne brukes i arbeidet mitt, men det meste ble aldri sett på. Det bare var der og tok plass. Jeg gjorde kort prosess, kastet de fleste notatene og gav bort flertallet av bøkene. Den samme prosedyren fulgte for resten av huset. Det jeg satt igjen med, var ting som jeg faktisk brukte.


Å gå løs på hele boligen kan virke overveldende, og har du mye rot, er det best å begynne i det små. Prøv å gjøre det lystbetont. Du kan for eksempel ta en kikk på badet. Hvis du er kvinne, tør jeg vedde på at du har diverse produkter stående som du aldri bruker. Halvfulle sjampoflasker, kremer du har kjøpt, men egentlig ikke liker. Så står de der og tar plass, gir deg dårlig samvittighet fordi du synes du burde bruke dem. Hva med å ganske enkelt fjerne dem? Det som er brukbart, kan gis bort, og resten kaster du.

Neste gang kan du for eksempel åpne klesskapet ditt. Er det plagg der som bare tar opp verdifull plass? Gi dem bort. Hvis du ikke har brukt dem de siste to årene, vil du neppe gjøre det i framtiden heller. Andre mennesker kan derimot ha nytte og glede av dem, men ingen klær gjør nytte for seg når de bare henger i et skap.

Så kan du gå videre til kjøkkenskuffene, boden, skrivebordet, kjelleren. Ta litt om gangen; opprydding er i bunn og grunn en kontinuerlig prosess. Litt etter litt blir boligen renset.


Jeg har aldri prøvd tarmskylling, men de som sverger til dette, sier at det gir en vidunderlig følelse av letthet og frihet. Det samme kan oppnås ved rydding. Slagget fjernes, det blir flyt i systemet, og huset kan puste fritt igjen.

 

I klesskapet mitt er det bare klær som jeg bruker.