Forenkling og bloggpause

Når hverdagen fylles opp av for mye, må det forenkling til. Noe må kuttes ut for å unngå overbelastning av hele systemet. Her hos oss er det litt for stritt akkurat nå, i hvert fall for en som trives best med en rolig rytme og mye luft. Det er krevende å være mye hjemme med et barn og samtidig arbeide deltid. Så nå tar jeg bloggpause en god stund, i hvert fall fram til Johannes begynner i barnehagen i høst. Etter hvert kommer jeg tilbake med mer om forenkling, i det ytre og det indre.

Takknemlighet

Den beste dagen i ditt liv er den dagen du innser at gresset er grønnest på din side av gjerdet. (Ukjent opphav)

Jeg mener å ha lest at en tysk forsker har funnet ut at takknemlighet er en av nøklene til et lykkelig liv. Det kunne jeg også ha kommet fram til, uten forskningsrapporter å vise til. Å være takknemlig for det man har, i stedet for å ergre seg over det man ikke har, frigjør energi og glede.


En kjent salme i Bibelen innledes slik: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.» En prest jeg kjenner, formidlet en gang det han kalte reklamebransjens versjon av denne setningen: «Du har ingen hyrde, og du mangler alt.» Det er jo nettopp det som er poenget med reklame: Å få oss til å bli misfornøyde med vårt eget liv, oppmerksomme på det vi mangler, for så å kjøpe det som reklamen lover vil gi oss et bedre liv.

Når alt kommer til alt, er det beste i livet gratis – forutsatt at primærbehovene er dekket. Hvis jeg blir spurt om hva jeg setter mest pris på her i livet, kommer det følgende høyt oppe på lista: Morgenlys og morgenstillhet. Et forfriskende bad i fjorden. Den gode skoglufta etter et regnskyll. Å være ute en solskinnsdag. Vakker natur. Stjernehimmelen. God nattesøvn. Pludring og smil fra min lille sønn. Samvær med de skjønne tantebarna mine. Å være omgitt av gode mennesker. Å oppleve at livet har mål og mening.

Kanskje det enkle livet i stor grad handler om å slå seg til ro og se verdien i det vi har og er. Det er ingen selvfølge at vi lever. Det er langt fra selvsagt å ha tilgang på rent vann, mat, arbeid, bolig. Jeg ønsker å leve et liv der ydmykhet og takknemlighet ligger i bunnen. Livet er en gave. Hvert åndedrag er et under.

ALT DETTE

Du fekk sjå sommaren.

Bognande lauvtre.

Blenkande bekkar.

Gullprikka aurar.

Fullmodne bær.

Du fekk sjå hausten.

Vindsterke dagar.

Skumkvite strender.

Hoggande fjordar.

Seglande skip.

Du fekk sjå vinteren.

Veltande snøfonn.

Fnysande tindar.

Trillande måne.

Dampande frost.

Du fekk sjå våren.

Vaknande vatn.

Brestande knoppar.

Dansande jenter.

Søljer av sol.

Mitt griske auga!

Krev du endå meir!

Arvid Hanssen

Barn

Når man får barn, følger det med travelhet, rot, støy, bekymringer og frustrasjoner. Går det likevel an å leve enkelt i denne perioden av livet? Foreløpig har jeg selv kort fartstid som mor, så jeg har spurt søsteren min, Jannicke, som har fire barn.


Jannicke sier: «Jeg tror den største utfordringen til foreldre er at vi skal strekke til på alle plan. Vi skal være gode foreldre, vi skal ha en god jobb og tjene mange penger, vi skal ha mange venner som vi skal invitere på besøk til et strøkent hus og lekker mat, vi skal trene og være sunne, ungene skal få sunn og god mat, og de skal være med på mange aktiviteter. Ofte kjenner jeg at jeg burde hatt fokus et annet sted enn der jeg er, og det er en stor kilde til stress. Vi er ikke til stede i nået, men holder på med mobiltelefon og datamaskin mens ungene prøver å få kontakt. Det beste rådet mitt her er å praktisere mindfulness – altså nærvær. Og perfeksjonismen må kastes på dør. Da jeg fikk tvillinger og fra før hadde en aktiv toåring, bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne være både supermor, superkone, superhusmor og supervenninne på én gang. Dette hjalp meg stort! Kort sagt tror jeg det viktigste er å være nærværende og å velge bort noe. Kanskje kan man arbeide mindre, senke kravene til materiell velstand, prioritere tiden annerledes. Så får man være fornøyd med det man har valgt – for en periode av livet, som tross alt ikke varer så veldig mange år. Når det gjelder rot, som jo er en utfordring for de fleste barnefamilier, hadde vi en god kveldsrutine da de tre guttene våre var små: Den ene av oss la barna, mens den andre ryddet unna det verste rotet i stuen. Dermed fikk vi en litt mer behagelig kveld etterpå. Nå har vi betalt rengjøringshjelp. Selv om det koster en del penger, er det noe vi har valgt å prioritere. Vi ser det som en investering i livskvalitet, fordi hverdagen vår blir litt roligere.»