Å rote med stil

Da jeg kom hjem fra sykehuset med min nyfødte sønn, gikk det straks opp for meg: Med barn i huset er det nesten umulig å unngå rot. Med barn følger det ting - mange ting. Babyen trenger klær, bleier, kluter, tepper, smokker, og etter hvert leker. Og disse tingene skal plasseres et sted.

Det jeg bestemte meg for, var at jeg i hvert fall skulle rote med stil. Gulpeklutene ble lagt i en fin kurv, lett tilgjengelig ved sofaen. Smokkene lå på et lite fat når de ikke var i bruk. I det hele tatt sørget jeg for å lage et slags system i rotet; alt fikk sin (nesten) faste plass. Det er ikke like ryddig i huset som før, men med rutiner og system går det helt fint.

Kurv med gulpekluter.

Enkelhet og penger

Jo mer folk har å rutte med, jo mer vokser bruk-og-kast-mentaliteten, og dermed søppelbergene. Dessuten er det usolidarisk mot verdens fattige å være rik på penger. Dette er påstander jeg ofte har hørt, kanskje særlig fra diverse simple living-bevegelser.

Jeg ser det litt annerledes. For meg er det ikke noe poeng å leve med færrest mulig penger; det viktige er hvordan pengene brukes. Man hjelper ikke de fattige ved å bli en av dem. Hvis jeg var millionær, ville jeg ikke kjøpe så mange flere ting. I stedet ville jeg (i enda større grad enn jeg gjør nå):

- kjøpe ordentlig mat, fortrinnsvis økologisk
- kjøpe varer fra rettferdig handel
- kjøpe tjenester og opplevelser framfor ting
- velge kvalitet framfor kvantitet
- gi penger til gode formål

Bildet er hentet fra www.baptist.no. 

Livsfaser

Å få barn er den største utfordringen jeg noen gang har opplevd. Ofte har jeg mest lyst til å løpe skrikende vekk - tilbake til komfortsonen. Når jeg likevel ikke løper skrikende vekk, er det blant annet fordi jeg har skjønt og akseptert at livet går i faser. Det har jeg for så vidt hørt mange ganger før, men først nå har det blitt en relevant erkjennelse også for meg. Det kommer en dag (får vi tro) da jeg kan sove tilstrekkelig igjen, gå ut om kvelden hvis jeg har lyst, og i det hele tatt styre tiden min litt mer selv. To danske damer har lært meg ordet "medstand" - altså det motsatte av "motstand". Medstand innebærer å gi seg hen til livets flow, for å bruke et litt svevende uttrykk. Livet flyter mye lettere da.

Bildet er hentet fra www.touristphoto.no. 

Hvor ligger fokuset ditt?

Når jeg går tur i skogen om sommeren, er jeg stadig på utkikk etter orm. Som følge av det ser jeg pinner overalt på bakken. Ja, hele skogen er full av pinner - det vrimler av dem.

Er det bare pinner i skogen? Selvsagt ikke. Hvis jeg er oppmerksom, ser jeg mye annet også: trær med vakkert løvverk, blomster, lys, himmel, kongler, og så videre.

Poenget mitt er dette: Du finner det du ser etter. "Den som leter, skal finne," står det i Bibelen. Mange mennesker ser først og fremst etter problemer - selvsagt ubevisst. Resultatet er at problemer fyller hele verdensbildet deres. Livet føles som en endeløs rekke av problemer. For det er der fokuset deres ligger. Men du kan også velge å se etter det gode, og la det fylle verdensbildet ditt.

I min nye hverdag som spedbarnsmor kan jeg lett fristes til å se etter orm, billedlig talt: elendig nattesøvn, et nærmest ikke-eksisterende sosialt liv, en baby som skriker hver gang han legges for å sove. Tilværelsen min kan sees på som et eneste stort ork. Men jeg kan også velge å fokusere på det lille underet som har flyttet inn hos meg. Han er etter alt å dømme en frisk gutt, som vokser og utvikler seg som han skal. Det er mye lyd i han, men det bor i alle fall krefter i den lille kroppen. "Ja, ja, det står da til liv!" er blitt mitt nye mantra når jeg står opp om morgenen. Og det hjelper faktisk ganske mye.

Skogen består ikke bare av orm.

Bildet er hentet fra www.skog.no.