Naturen (del 2)

I dag lar jeg Super Nature (www.supernature.no) få ordet. Det følgende er hentet fra et blogginnlegg datert 2.8.2012: 

Når vi har naturen i nærheten eller bruker den, vil vi trives bedre. Naturen og parker gir et verdifullt tilskudd til vår virkelighet og påvirker vår biologi på svært mange ulike måter. Vi lever faktisk 5 år lenger når vi har daglig kontakt med naturen, viser japansk forskning – og kriminaliteten er lavest i områder med natur.

Etter kun 2 minutter i naturen vil stresset begynne å avta. Dette har blitt målt i studier ut ifra spenning i muskulatur, blodtrykk og hjerneaktivitet.

Etter 40 minutter i naturen vil vi få den gode effekten av endorfiner som lar oss slappe av, roe ned og legge til side det som sliter oss ut mentalt. For vi trenger en daglig ventil for å koble ut, stresse ned og slappe av.

Etter 1 time i naturen vil hukommelsen og oppmerksomheten vår fungere 20% bedre og vi blir mer kreative, nysgjerrige, og flinkere til å tenke nytt.

Etter 2 dager eller mer i naturen vil kroppen øke produksjonen av hvite blodceller med 50%. Det er disse som brukes i kampen mot kreft.

Leger anbefaler det å gå tur daglig fordi det har følgende helsefordeler:

50% lavere risiko for hjerteattakk.

50% lavere risiko for diabetes.

30% lavere risiko for tykktarmskreft.

30% lavere risiko for lårhalsbrudd.

Til og med det å bare se naturen fra et vindu får pasienter på sykehus til å bli raskere friske samt at de trenger mindre smertestillende. Det å være i naturen vil styrke vårt immunforsvar og skape immunitet. Det er spesielt viktig for alle som bor i by og omgås mange i et stort sosialt fellesskap.

Turer i naturen fremmer en bedre fordøyelse, vekttap, reduserer ryggsmerter, motvirker impotens, styrker sexlysten, gir bedre søvn, gir energi, bygger overskudd, reduserer stress, gir en sterkere kropp og gjør at vi tåler mer. I tillegg øker vi produksjonen av vitamin D ved å oppholde oss ute. Kontakt med naturen motvirker depresjoner, reduserer angst og fremmer optimisme.

I vår kunstige verden vil vår oppmerksomhet handle om å unngå å bli påkjørt av biler, vente på grønt lys, følge fastlagte veier, bli bombardert av reklame, bråk og trafikk. Vår oppmerksomhet blir tøyd til det ytterste og tilbyr lite hvile for sinnet. Naturen vil tilby helbredelse, et sted å stresse ned og reflektere over livet samt få tilbake følelsen av å være et selvstendig individ med en unik identitet.

Naturen (del 1)

Hva har naturen med rydding å gjøre? Kanskje ikke så mye. Men den har i høyeste grad med velvære og stresshåndtering å gjøre. Mye faller på plass når vi er ute i naturen.

Vi er moderne mennesker. Mange av oss bor i storbyer, langt unna sjø, skog og fjell. Noen oppholder seg ikke utendørs i det hele tatt. Men like fullt er vi naturvesen – skapt til å være ute i dagslys og frisk lys. Det er grunnleggende viktig for helse og trivsel å ha kontakt med naturen og å bevege seg ute.

Selv er jeg så heldig at jeg kan gå til arbeidsplassen min. Den daglige morgenturen på 20 minutter klarner hjernen, skjerper sansene og får fart på blodomløpet. Og når arbeidsdagen er slutt, fungerer turen hjemover som en fin overgang mellom arbeid og fritid. Hodet tømmes for stress, og kropp og sinn innstiller seg på dagen videre.

Formødrene og forfedrene våre i steinalderen gikk ikke på helsestudio for å bli sterke og spreke. De var i konstant bevegelse utendørs i det daglige arbeidet, som stort sett bestod i å skaffe mat til familien. Helsestudio og treningssentre har en viktig funksjon i dag for mennesker som kanskje ikke ville fått god nok mosjon på andre måter, men jeg tror at fysisk aktivitet ute i naturen er det aller beste. Her er vi i våre naturlige omgivelser, og i tillegg til den fysiske treningseffekten får vi mange andre positive gevinster. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest om pasienter, særlig psykisk syke, som har stort utbytte av å trene. Ofte blir fjellturer trukket fram som spesielt helsebringende.

Bildet er hentet fra www.pustertal.org. 

Døgnrytme og søvn (del 2)

Forrige uke skrev jeg om lysets betydning for søvnen. Hvis vi utsettes for mye dagslys, sover vi ofte bedre om natten. Nå er ikke dette alltid så enkelt å få til. Her i nord har vi en lang, mørk vinter. Ofte er det mørkt når jeg går til jobb, og mørkt når jeg går hjem igjen. Da må man gjøre det beste ut av situasjonen. Om vinteren sørger jeg for å ta en utendørs pause i løpet av arbeidsdagen. Jeg går en liten tur, slik at jeg i hvert fall får 10 minutter med dagslys. Hvis man ikke har muligheten til dette, enten fordi arbeidet ikke tillater det eller fordi man bor svært langt nord, kan det være lurt å investere i en såkalt lyslampe, der lysstyrken tilsvarer dagslyset. Mange har erfart at lysbehandling forbedrer søvnkvaliteten, i tillegg til at det har en positiv effekt mot vinterdepresjon.

Som en del av mitt eget kveldsritual skrur jeg av de fleste lamper en stund før sengetid. Dempet belysning hjelper kroppen til å innstille seg på søvn. Jeg unngår dessuten å bruke datamaskin om kvelden. I det hele tatt begrenser jeg mengden av ytre stimuli, slik at kropp og hode lettere faller til ro. Om morgenen våkner jeg til lys og fuglesang. (Eller rettere sagt: Det gjorde jeg før jeg fikk barn...) En tradisjonell vekkerklokke gir ingen hyggelig start på dagen, synes jeg. Derfor har jeg skaffet meg en såkalt Wake Up Light. 15 eller 30 minutter før vekketid lyser den gradvis opp rommet, og til innstilt tid kommer det fuglesang eller andre naturlyder – en mye mer behagelig måte å våkne på.

Bildet er hentet fra www.thegreenhead.com. 

Døgnrytme og søvn (del 1)

Besteforeldrene mine pleide å legge seg hver kveld klokka kvart på åtte. Det smilte folk litt av. For det var jo så latterlig tidlig. Men hvem avgjør hva som er sent og tidlig? Etter min mening er det sosiale konvensjoner som sier at å gå i seng klokka kvart på åtte er for tidlig for voksne mennesker. Hvis vi hadde levd etter naturens rytme, ville det vært helt naturlig å følge bestemor og bestefars eksempel. Tenk logisk: Det naturlige er at vi følger sola; sover når det er mørkt, og er våkne og arbeider når det er lyst. Det mørkeste tidspunktet på døgnet er klokka 24. Hvis vi tar utgangspunkt i at de fleste trenger rundt åtte timer søvn, vil det være naturlig å sove fra klokka 20 til 4. I vår del av verden har det skjedd en forskyvning. Det er neppe realistisk å gjeninnføre den opprinnelige døgnrytmen, men mange kan ha nytte av å se nærmere på sitt eget søvnmønster og vurdere om noe bør endres. Det viktigste er at hver enkelt finner ut hvilken rytme som fungerer best. Mennesker har svært ulike behov, også når det gjelder søvn.

Vekslingen mellom lys og mørke er sentral for god søvn. Søvnhormonet melatonin dannes i hjernen når mørket faller på, og konsentrasjonen er høyest midt på natten. Når øynene blir utsatt for lys neste morgen, stansen utskillelsen av melatonin. Jeg erfarer stadig at jeg blir mindre trøtt på dagtid hvis jeg er mye ute. Det er nok grunnen til at jeg trenger mindre søvn om sommeren, når jeg får rikelig av dagslys og solskinn.

Om kvelden, derimot, er det ikke ideelt å omgi seg med mye lys – det hemmer jo utskillelsen av melatonin. Dessuten har det andre negative effekter: "Hvis vi jevnlig utsettes for sterkt lys om natta, kan det på lang sikt få alvorlige helsekonsekvenser, inkludert utvikling av bryst- og prostatakreft." (1)  Dette bekrefter det som egentlig er opplagt: at vi er skapt til å sove om natten og være våkne om dagen. Den svenske psykologen og arkitekten Karl Ryberg har arbeidet mye med lysets betydning for livet på jorda, og han «anbefaler å utsette oss for sterkt, naturlig lys om dagen og at vi har det helt mørkt om natta ved å slå av innendørslys og å bruke lystette gardiner eller rullegardiner." (2)

1 Mat og helse nr. 12/2009, s. 43

2 Helsemagasinet VOF nr. 5/2012, s. 80 og 83

Bildet er hentet fra www.nrk.no. 

Kosthold (del 4)

Etter å ha prøvd meg fram i noen år har jeg lært å lage sunn og god mat, også av den søte typen. Nedenfor følger noen tips. Ikke alt dette er lavkarbo i streng forstand, men det er et sted å begynne for de som ønsker å dreie kostholdet sitt i en sunnere retning.

- Bytt fin pasta og ris ut med en grovere variant, eller bruk belgfrukter som bønner og kikerter i stedet. Jeg bruker ferdig kokte kikerter, som finnes i mange dagligvarebutikker. Et annet alternativ er quinoa, et slags frø som kan minne om ris. Quinoa fås kjøpt i helsekostbutikker.

- Brukt grovt mel i stedet for fint.

- Unngå søte drikker, som saft og brus. Man bør heller ikke drikke store mengder fruktjus. Selv om det ikke er tilsatt sukker, er det ganske mye fruktsukker her. Drikk vann, eventuelt med kullsyre, og grønn te eller urtete.

- Unngå fruktyoghurt. Kjøp økologisk yoghurt naturell og bland i bær eller sukkerfritt syltetøy.

- Kjøp syltetøy som ikke inneholder verken sukker eller kunstig søtstoff. Nora har en fin serie med slikt syltetøy, i variantene blåbær, jordbær og bringebær.

- «Vanlig» sjokolade kan erstattes av helt mørk sjokolade, med over 70 % kakao. Selv har jeg vent meg til en variant med 86 % kakao. Sjokoladen inneholder riktignok sukker, men det er svært lite.

- Et alternativ til is er pisket krem. Blandet med frukt eller bær blir det passe søtt.

- I stedet for godteri kan man servere ulike typer nøtter og tørket frukt, sistnevnte i små mengder.

Bildet er hentet fra www.bama.no.