Den gode rytmen (del 4)

Forrige uke skrev jeg om mine daglige ritualer. I tillegg kommer ritualene som jeg ikke utfører hver dag, men som er knyttet til ulike ukedager, høytider og årstider. 

Helt siden jeg var student, har jeg konsekvent tatt fri om søndagen. Jeg pleide ikke å lese pensum den dagen, og nå, som lærer, setter jeg meg ikke ned med stilbunker eller annet arbeid. Det gode med en slik innarbeidet vane er at det ikke gis rom for diskusjoner meg med selv: "Burde jeg ikke få gjort unna noe arbeid i dag?" Søndag er fridag, enkelt og greit.

En periode pleide jeg å høre "Morning has broken" hver søndag morgen. Dette ritualet gav dagen en egen glans, og det skapte en sterk følelse av takknemlighet: Jeg har fått våkne til enda en dag.

Også i forbindelse med tidene i kirkeåret, særlig advent, jul, nyttår, faste og påske, har jeg mine egne ritualer som jeg gjentar hvert år. Det dreier seg blant annet om å lese noen utvalgte tekster som jeg er glad i, og å høre visse musikkstykker.

Jeg er dessuten oppmerksom på syklusen i naturen og opplever sterkt at hver tid har sin egen kvalitet. Når våren for alvor bryter gjennom, går jeg ut i naturen og leser Jakob Sandes dikt "Fløytelåt". Diktet sier at livets gåte ligger gjemt i lyden av en seljefløyte, og det beskriver hvordan livskreftene frigjøres hver eneste vår. For meg fungerer dette ritualet som en innvielse av våren.

I august, ved overgangen mellom sommer og høst, leser jeg diktet "August" av Einar Skjæraasen. Da er sommerferien overstått, og det er tid for et nytt skoleår og arbeidsår.

Bildet er hentet fra www.youtube.com

Den gode rytmen (del 3)

En god rytme er forbundet med gode ritualer. Alle slags daglige gjøremål kan betraktes som et ritual: å vaske opp, å henge opp klær, å lage mat. Ranvita la Cour skriver i boka Elsk dit hjem: «Ritualer kan være en form for meditation, hvis vi udfører dem med opmærksomhed, og ikke som vanedyr, der bare skal have noget overstået i en fart. (...) Ritualer er sunde i hverdagen, fordi de tvinger os til at fokusere på én ting. At være til stede i handlingens enkelhed – at være til stede i nuet. (...) Ritualer giver tryghed og ro i en travl og omskiftelig verden og forbinder vort indre og ydre liv.»

Når jeg går morgenturen min, er det en form for ritual. Turen gjentar seg hver dag, og den er en meditativ aktivitet for meg. Det samme gjelder måltidene, lesetiden om kvelden, runden i huset og hagen for å se til at plantene har det bra.

Bildet er hentet fra www.familienwelt.de. 

Den gode rytmen (del 2)

NATTEN

Morgenens luft er som bølgeskum.

Dagen har varme å gledes ved.

Kvelden har fred.

Men bare natten har verdensrum!

André Bjerke

Å rydde opp i livet sitt innebærer, blant mye annet, å etablere gode vaner. Min egen dagsrytme er en fin balanse mellom struktur og åpenhet. Det handler ikke om å planlegge dagen i hjel, men en viss struktur sikrer at det blir tid til det viktigste, og den fører balanse inn i livet mitt. En god rytme er dessuten fleksibel: Den kan endres hvis det dukker opp noe uforutsett. Jeg propper ikke inn for mye i dagene mine; det skal også være rom for inspirasjon og lyst. Og har jeg det veldig travelt, synes jeg det er bedre å kutte ut noe enn å presse inn enda mer. Å flakse rundt som en hodeløs høne skaper bare stress.

Det er likevel ikke sikkert at alle mennesker har godt av en svært strukturert dagsrytme. Noen trenger kanskje mindre struktur for ikke å miste friheten sin. Prøv deg fram: Hva trives du best med? På hvilke områder er en fast rytme til hjelp, og hvor skaper den en følelse av ufrihet?

Jeg er selv svært opptatt av personlig frihet, samtidig som jeg er glad i struktur. Det avgjørende for meg er at det er jeg selv som har formet min egen rytme. Det er ingen som tvinger meg til å gjøre bestemte ting til faste tider. Når jeg har valgt å leve på denne måten, er det fordi jeg kjenner at det er godt for meg.

Bildet er hentet fra www.nordfjord.no.

Den gode rytmen (del 1)

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen

Forkynneren 3,1

Struktur er ikke nødvendigvis noe honnørord i dag. Vi vil være frie, gjøre det vi vil, når vi vil, og ikke være bundet av regler. Rytme klinger kanskje bedre; det har en mer dynamisk kvalitet. 

I boka Im Zeitmaß der Mönche , skrevet av benediktinermunken Anselm Grün, refereres det til forskere som mener at manglende struktur eller rytme er uheldig for mennesket. I tidligere tider hadde dagene en klarere struktur, noe som trolig aktiviserte folks psykiske energi. Grün selv erfarer at mennesker som besøker klosteret og går inn i den daglige rytmen der, blir roligere og mer harmoniske. 

I tillegg til den kollektive eller kosmiske rytmen har imidlertid hvert enkelt menneske sin egen biorytme, og det viktigste er å leve i harmoni med denne.

I et kloster er det faste tider for bønn, arbeid, måltider, studier, hvile og søvn. Poenget er ikke, ifølge Grün, å følge klokka slavisk, men at hver tid har sin egen naturgitte kvalitet, sitt eget særpreg. Denne innsikten er ikke like selvfølgelig i dag som hos våre forfedre og formødre, som for det meste oppholdt seg utendørs og i stor grad lot dagstider og årstider bestemme aktivitetene. Selv om vi nå lever under helt andre vilkår, tror jeg det er sunt for kropp og sjel å gi seg hen til den naturlige rytmen og leve i pakt med de ulike tidene.

Bildet er hentet fra www.asklubo.com.

Stillhet

STILLHETEN EFTERPÅ

Prøv å bli ferdige nu
med provokasjonene og salgsstatistikkene,
søndagsfrokostene og forbrenningsovnene,
militærparadene, arkitektkonkurransene
og de tredobbelte rekkene med trafikklys.
Kom igjennom det og bli ferdige
med festforberedelser og markedsføringsanalyser
for det er sent,
det er alt for sent,
bli ferdige og kom hjem
til stillheten efterpå
som møter deg som et varmt blodsprøyt mot pannen
og som tordenen underveis
og som slag av mektige klokker
som får trommehinnene til å dirre
for ordene er ikke mere til,
det er ikke flere ord,
fra nu av skal alt tale
med stemmene til sten og trær.
-
Stillheten som bor i gresset
på undersiden av hvert strå
og i det blå mellemrommet mellom stenene.
Stillheten
som følger efter skuddene og efter fuglesangen.
Stillheten
som legger teppet over den døde
og som venter i trappene til alle er gått.
Stillheten
som legger seg som en fugleunge mellem dine hender,

din eneste venn.

Rolf Jacobsen

Spør småbarnsforeldre hva som er den ultimate luksus for dem, og mange vil svare: «Stillhet.» I en tid og et samfunn der informasjonsstrømmen går uavbrutt, der vi er omgitt av alle slags auditive stimuli, er stillhet blitt en mangelvare. 

For meg er det livsnødvendig å ha noen stille stunder hver dag. Uten stillhet tappes jeg for energi, og jeg kan verken tenke klart eller være til stede i det jeg gjør. Dette bunner mye i at jeg har en introvert personlighet, men også mer utadvendte mennesker har glede av å være litt for seg selv, uten noen form for støy. Om det så bare er et par minutter med stillhet, kan det hjelpe til med å samle tankene og få kropp og sinn til å henge sammen. Når det er ro rundt oss, er det lettere å komme i balanse og bli nærværende.

I det siste er jeg blitt oppmerksom på ordet mellomrom. Det er noe jeg trenger daglig, uansett hva jeg holder på med. Særlig akutt blir behovet i perioder med mye informasjon og mange inntrykk. I mellomrommene skal inntrykkene synke inn og fordøyes. Og til dette er det nødvendig med stillhet. Det er i de stille mellomrommene jeg genererer ny energi. Kropp og sinn blir synkronisert.

Bildet er hentet fra www.nfk.no.