Ting (del 2)

Forrige uke skrev jeg om å rydde opp, kvitte seg med overflødige ting. Om vi rydder aldri så mye, skal vi jo beholde noe. I et moderne vestlig hjem finnes det, selv etter en generalopprydding, atskillige mengder ting. Disse tingene skal plasseres. For å få oversikt, og for at hjemmet skal fungere hensiktsmessig, er det essensielt med gode systemer: skap, kommoder, hyller, esker, kurver, knagger, permer og tidsskriftholdere. Systemer gjør underverker. IKEA er mitt beste tips når det gjelder oppbevaringsløsinger; der får du alt du kan drømme om. Så er det bare å følge opp systemet hjemme. La alt få sin faste plass, og gjør det til en vane å alltid legge tingene tilbake etter bruk.

Hvis det er barn i huset, blir det unektelig en del rot. Det må vi leve med. Men også barn kan oppdras til å rydde, særlig hvis de voksne lager et system for dem. Esker og kurver er flotte i så måte. Mange barn synes det er koselig å ha det ryddig og fint rundt seg. Det inspirerer dem til lek og kreativitet. Voksne og barn kan rydde sammen, gjøre det fint på barnerommet. Ellers kan man jo bestikke barn. Søsteren min gjør det: «Nå er det ryddetime! Etterpå får dere en overraskelse!» Da blir det fart på de tre guttene hennes.

Perleskrin fra Panduro. 

Ting (del 1)

Å leve et enkelt liv innebærer for meg blant annet å eie så få ting som mulig. Når jeg vurderer å kjøpe noe nytt, stiller jeg meg selv to spørsmål:

1) Trenger jeg det?
2) Elsker jeg det?

Hvis jeg kan svare ja på minst ett av spørsmålene, er saken grei. Da kjøper jeg. Det jeg eier, skal altså være noe som jeg virkelig har bruk for, eller noe som jeg virkelig er glad i. Jeg er ikke interessert i å fylle opp huset mitt med alskens skrot, ting som er likegyldige for meg.

Med jevne mellomrom rydder jeg opp i skap og skuffer. De samme prinsippene gjelder der: Ting som jeg verken bruker eller har sterke følelser for, blir gitt bort.

Enkelhet er ikke et mål i seg selv, men en vei mot et rikere liv. Ett av de viktigste poengene når det gjelder ting, er at vi blir påvirket av det vi omgir oss med. Ting som bare ligger i veien, ting som vi knytter dårlig samvittighet til, ting vi synes er stygge, tapper oss for energi. Vakre ting, ting som hjelper oss, ting som vi knytter gode minner til, gir positiv energi. Jeg leste en gang om et behandlingsprogram der kreftpasienter ble bedt om å kvitte seg med ting som gav negativ energi, og bare omgi seg med ting som gjorde dem godt. Det er altså ikke likegyldig hva vi har rundt oss.

Jeg vil oppfordre deg til å rydde opp i hjemmet ditt, kaste ut det du ikke bruker eller er glad i, og fylle boligen med ting som gjør deg glad. Det tar selvsagt litt tid, men det er verdt det, og på lengre sikt vil det frigjøre tid. For meg har ryddeprosessen hatt svært positive konsekvenser: mer ro, overskudd, energi og glede.

Hvis du synes husarbeid – inkludert rydding – er et ork, bør du på en eller annen måte prøve å gjøre det lettere. Kanskje kan det hjelpe å begynne i det små, for eksempel i klesskapet eller i skuffer og skap på badet. Dette er, i hvert fall for noen, på grensen til lystbetont. Kanskje får du blod på tann og blir inspirert til å rydde videre i resten av huset. Hvis den store inspirasjonen uteblir, er det lurt å ta litt om gangen. Du kan for eksempel rydde et kvarter hver dag, eller en time hver lørdag. Lag gjerne en plan som du følger. Hvis du derimot er et skippertaksmenneske, kan du utnytte denne evnen til fulle. Da får du sannsynligvis gjort mye på kort tid. Andre foretrekker den jevne ryddingen, ofte og lite. Ingen metoder er bedre enn andre – poenget er at det blir ryddet. Gjør det på den måten som passer deg. I alle tilfeller bør man akseptere at rydding tar tid, og derfor sette av den tiden som trengs. Slik unngår man at arbeidet blir stressende. Det går også an å gjøre noe morsomt ut av ryddingen. Du kan høre god musikk mens du holder på, du kan rydde sammen med andre, hvis det er til hjelp, og du kan gi deg selv en belønning etterpå. For noen, kanskje særlig de mest estetisk anlagte, er det motiverende å starte med å pynte. Å dekke et vakkert bord, sette fram lys og blomster kan være det som skal til for å motivere til rydding. Mindfulness kan også være en hjelp. Min egen erfaring er at det meste er greit så lenge jeg er nærværende i det jeg gjør. Jeg gir meg hen til rytmen i arbeidet, uten å skynde meg for å bli ferdig. Det tar den tiden det tar.

Tid (del 3)

«Når du har det travelt, gå langsomt.» Slik lyder tittelen på en bok av Lothar Seiwert. Det høres naturligvis paradoksalt ut, men både han og andre eksperter på tidsbruk har erfart at det er sant. En psykolog jeg kjenner, sier at mennesket ikke er skapt for multitasking. Den menneskelige hjernen kan bare befatte seg med én ting om gangen. Å flagre fra det ene gjøremålet til det andre kan føre til stress og utbrenthet. Nå skal det sies at folk er forskjellige, og noen tåler mer multitasking enn andre. Hvis du er en av dem som fint klarer å gjøre flere ting samtidig uten å la deg stresse, er det bare å utnytte den evnen. Men det viser seg for svært mange at det er lurt å gjøre ferdig én ting før man begynner på noe nytt. På lengre sikt vil det være mer effektivt; man får utrettet mer, samtidig som kroppen og sinnet henger med. Stresset uteblir, kanskje fordi man konsentrerer seg om her og nå istedenfor å bekymre seg over neste oppgave eller neste dag. Denne forankringen i øyeblikket roer sinnet: Jeg er ikke slave av tiden. Det er ikke klokka som er min gud.  

Her i Vesten er dette fremmede tanker for mange. Vi har det jo så travelt, og høyt tempo er et krav fra både oss selv og andre. Jeg hørte en gang en historie om en travel vesterlending som stilte en buddhistmunk følgende spørsmål: «Hvorfor er dere buddhister alltid så rolige? Hva er hemmeligheten? Munken svarte: «Når vi ligger, så ligger vi. Når vi sitter, så sitter vi. Når vi står, så står vi. Når vi går, så går vi.» Mannen fra vest trodde at munken hadde misforstått spørsmålet, og prøvde på nytt: «Hva er hemmeligheten bak roen hos dere buddhister?» Munken gav samme svar: «Når vi ligger, så ligger vi. Når vi sitter, så sitter vi. Når vi står, så står vi. Når vi går, så går vi.» Vesterlendingen skjønte ikke dette og sa: «Men det gjør da vi i vest også?» «Nei,» sa buddhistmunken. «Når dere ligger, så sitter dere allerede. Når dere sitter, står dere samtidig. Og når dere står, er dere allerede i gang med å gå.»

Mindfulness – eller bevisst nærvær – er blitt populært i det siste, og ikke uten grunn. Som beskrevet ovenfor har mange av oss en tendens til, mentalt sett, å være noen meter lenger framme enn der vi fysisk sett er. Dette sliter på oss i lengden. Mindfulness kan være en god motgift mot stresset som den hektiske livsstilen medfører.

Bildet er hentet fra www.nrksuper.no 

Tid (del 2)

Jeg kjenner få voksne mennesker som ikke har stiftet bekjentskap med tidsklemma. Når man rydder opp i livet sitt, kvitter seg med det som ikke er meningsfylt, vil man også få mer tid. Å forenkle livet handler i stor grad om å fjerne, skjære fra, kutte ut. Men når det gjelder tid, er det like viktig å se på den tiden man faktisk har, og utnytte den positivt. Legg merke til at jeg skriver positivt, ikke effektivt. Livet dreier seg ikke bare om å nå et mål. Vi skal leve underveis også. Livsmålet vårt er et kompass, ikke en tvangstrøye. Skal livet bli meningsfylt, er det vesentlig å finne ut hvilke vaner som nærer oss. Vaner og aktiviteter som både er avslappende og samtidig gir ny energi, skal vi gi plass til. Selv travle mødre og fedre har mellomrom i løpet av dagen, og slike små lommer av tid kan fylles med noe som nærer. Det er selvsagt i orden å se TV – men kanskje kan du bevisst velge et program som er inspirerende? Har du noen minutter i bilen, kan du for eksempel høre oppløftende musikk eller bare være stille. Hvis du tenker etter, vil du sannsynligvis oppdage at du har noen ledige stunder hver dag. Og disse stundene kan gjøres hellige. Det som automatisk skjer for mange, er at de blir rastløse: sjekker mobilen, sjekker e-mail, surfer på internett. Dette er vaner som man ofte ikke tenker over. Men vaner kan endres. Hvis du ønsker mer tid til noe som lader deg opp, er bevissthet første bud: Finn ut når på dagen du har tid som kan brukes til noe annet og bedre. Så kan du tenke over hva som hjelper deg til å slappe av og samtidig løfter energien din. Her finnes det selvsagt ikke allmenngyldige regler; hver enkelt må finne ut hva som fungerer best. Selv har jeg etter hvert oppdaget flere gode metoder. Når jeg først og fremst trenger å slappe av, er det ingenting som slår en bok av Agatha Christie. Hvis jeg vil bli oppkvikket, hører jeg gjerne et inspirerende foredrag. Å gå en tur i frisk luft er svært godt for meg på alle måter. Det går også an å slå flere fluer i en smekk. Du kan for eksempel gå en tur sammen med en venn. Det gjør godt for kroppen, og samtidig får du være sosial. 

Bildet er hentet fra www.alternativ.no.