Tanker (del 7)

Det er du selv som velger ditt liv. Du kan velge å være et offer eller en skapende kraft. Du kan velge å se ting som en forferdelig ulykke eller lære noe av det som skjer. (Kay Pollak)

Tanker skaper virkelighet, som sitatet over uttrykker. Man skal være forsiktig med å hevde dette overfor mennesker som gjennomgår store lidelser, men for de fleste tror jeg det gir mening å møte livet med en slik holdning. 

En av elevene mine minte meg om denne holdningen for noen år siden. Hun ble syk den dagen hun skulle hatt eksamen i norsk sidemål, og måtte dermed ta eksamen et halvt år senere. Konsekvensen var at hun ikke fikk vitnemålet sitt den sommeren. Det var jo kjedelig, så jeg uttrykte min medfølelse. Men hun sa: «Det blir bare et problem hvis jeg gjør det til et problem.»  

Bildet er hentet fra www.teresafritschi.wordpress.com. 

Tanker (del 6)

Søsteren min, Jannicke, hadde kronisk utmattelsessyndrom, ME, for noen år siden. En periode var det riktig ille. Hun kunne ikke gå til postkassen, hun kunne ikke gå i butikker eller kjøre barna til barnehagen, og langt mindre være i arbeid. Hun prøvde all slags alternativ behandling, uten at noe hjalp. Så fikk hun høre om behandlingsmetoden Lightning Process (LP) i London. Metoden handlet om å arbeide med tankekraften og på den måten påvirke adrenalinnivået, der det ofte er en dysfunksjon hos ME-pasienter. I tillegg skulle pasientene lære å styre underbevisstheten og tenke positive tanker på en konkret og målrettet måte. Vi andre var skeptiske, eller i hvert fall forbeholdne. Hvordan kunne tankekraft helbrede en fysisk sykdom? Men Jannicke hadde ikke noe å tape (bortsett fra noen tusen kroner); dette var så å si det siste håpet hennes. Så hun og mannen hennes reiste til London, mens resten av familien satt hjemme med hjerteklapp og nervøs mage. Og under over alle under: Det virket! Det tok litt tid, og hun måtte øve mye, men etter hvert ble hun helt frisk. 

I ettertid har Jannicke fortalt meg noe hun lærte på LP-kurset, og som samsvarer med lærdommen fra naturfag, som jeg skrev om forrige uke: Selv når man er totalt utmattet, er kroppen aktivert – den bruker energi på å være syk eller stresset. Det skjer med andre ord en energilekkasje. Energien er der, men den brukes på feil måte. Dette kan rettes opp ved hjelp av LP. Denne metoden hjelper ikke bare ME-pasienter, men blir også brukt til behandling av en rekke både fysiske og psykiske lidelser. Og helbredelsen skjer altså ved hjelp av pasientenes egne tanker. 

Det slår meg at hjernen vår er et utrolig potent organ. Vi er i besittelse av enorme ressurser.  

Bildet er hentet fra www.generatingchange.org.

Tanker (del 5)

I naturfag på ungdomsskolen lærte jeg følgende faktum: Energi kan verken lages eller bli borte. Energi kan endre form, men mengden er konstant. Kanskje det er slik med mennesker også? Hvis energien vår er konstant, og vi likevel kjenner oss uttappet, må det ha skjedd en lekkasje et sted. Med andre ord: Vi bruker energien vår på feil måte. Jeg ser for meg at negative tanker, frykt, motstand mot virkeligheten, bitterhet og misnøye krever enorme mengder energi. Selv om man ikke «gjør» så mye, blir man fort tappet for krefter. 

Bildet er hentet fra www.kursguiden.no. 

Tanker (del 4)

Som jeg har skrevet om de siste ukene, kan vi selv velge hvilke historier vi forteller om det som skjer. Men det er også viktig å understreke at man skal merke følelsene sine. Jeg vil romme meg selv med alt jeg er, også vonde følelser. Det er selvsagt lov å være lei seg. Når noe ikke går som jeg hadde tenkt og ønsket, kjenner jeg på skuffelsen og gråter gjerne en skvett. Skuffelse, tristhet og sinne er en naturlig del av det å være menneske. Min erfaring er at vonde følelser slipper taket fortere og lettere når jeg tillater meg å føle dem. Men jeg dyrker ikke disse følelsene, og jeg unngår å forsterke dem ved å tenke katastrofetanker. Jeg føler det jeg føler, og så går jeg videre: Jeg aksepterer at livet er som det er, og jeg er bevisst på hvilken historie jeg forteller meg selv om det som har skjedd. Noen ganger tar det litt tid å komme dit, og det er helt greit. Før eller senere er jeg der. 

Bildet er hentet fra www.hisnakul.no.

Tanker (del 3)

Forrige uke skrev jeg om å fortelle historier om livet vårt. Én ting er at vi kan la være å fortelle historier om det som skjer, og i stedet akseptere virkeligheten som den er. En annen metode, som i mange tilfeller er minst like nyttig, er å velge hvilke historier vi vil fortelle. 

Jeg har en venninne som oppsøkte en psykolog etter å ha opplevd store omveltninger i livet. Hun følte selv at det hadde skjedd mye vondt, og opplevde på sett og vis at livet hadde behandlet henne dårlig. Historien hun fortalte om seg selv og sin livssituasjon, hadde et sterkt negativt preg. Og denne historien oppfattet hun som et ubestridelig faktum. Virkeligheten var slik. Men så kom hun altså til en psykolog og fortalte historien sin. Da hun hadde fått tømt seg, utbrøt psykologen: «For en nydelig historie!» Han la fram sin versjon av det som hadde skjedd, og på et blunk så venninnen min hele livet sitt i et nytt og positivt lys.

Jeg har også selv opplevd mange ganger at de historiene jeg forteller, er avgjørende for hvordan jeg oppfatter min egen livssituasjon. Det hender at jeg av ulike grunner må gi opp noe jeg hadde tenkt å gjennomføre, både privat og på arbeid. Som regel handler det om at jeg må innse mine begrensninger. Når situasjonen er som den er, kan jeg velge hvilken historie jeg vil fortelle. Jeg kan si til meg selv at jeg har mislykkes og ikke er så talentfull som jeg trodde. Eller jeg kan gratulere meg selv og si at nå kjenner jeg meg selv bedre, jeg kjenner mine ressurser og mine grenser, og jeg vet mer om hva jeg vil og ikke vil. Denne historien er minst like sann som den første, og det er en historie som styrker meg. Så da velger jeg den.

Bildet er hentet fra www.aplacecallespecial.com.

Tanker (del 2)

Et lys gikk opp for meg da jeg leste følgende setning: «Livet er enkelt – til du forteller en historie om det.» Det er ikke nødvendigvis det som skjer, som kompliserer livet, men våre tanker om det som skjer. 

Dette fikk jeg testet ut i praksis da jeg var alene på ferie i Berlin og det stadig skjedde noe uforutsett og ubehagelig: Jeg fikk ikke tatt ut penger med bankkortet mitt, og kontanter hadde jeg ikke med meg. Jeg hadde fått feil dato på en av togbillettene mine. Et tog var svært forsinket, slik at jeg stod i fare for å miste neste tog – og neste. Et annet tog var innstilt, oppdaget jeg tilfeldigvis på vei hjemover. 

Jeg er selv en person som foretrekker at ting går som smurt, og i utgangspunktet ville jeg latt meg stresse av alt dette, fortalt meg selv en masse historier om hvor ille dette var, hvor galt det kom til å gå. Jeg kunne brukt mye energi på å stritte imot virkeligheten. Men jeg klarte å stoppe alle katastrofetankene ved å si til meg selv: «Livet er enkelt – til du forteller en historie om det. Det som skjer, det skjer. Katastrofetanker og grubling kan ikke gjøre noe fra eller til.» Og det gikk bra – jeg lever ennå.

Bildet er hentet fra www.wellbeingschiropractic.com.

Tanker (del 1)

Vårt indre liv er et sammensurium av tanker og følelser, både på dypet og på overflaten. Det bevisste og ubevisste krysser hverandre, assosiasjoner og tankerekker avløser hverandre kontinuerlig. Noen ganger blir det indre livet unødig komplisert. En venninne av meg har startet gruppa «Vi som tenker for mye» på Facebook. De som er medlemmer her – eller kunne vært medlemmer – er mennesker som lever mye i hodet og kunne trengt en opprydding på tankeplanet.

Det er du selv som velger ditt liv. Du kan velge å være et offer eller en skapende kraft. Du kan velge å se ting som en forferdelig ulykke eller lære noe av det som skjer. (Kay Pollak)

Tanker som jeg ikke har bruk for, prøver jeg å gi slipp på. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men etter noen års øvelse har jeg redusert tankemengden betraktelig, i hvert fall de stressende tankene. Jeg minner meg selv om noe Piet Hein skal ha sagt: «Det meste er uvesentlig.» De aller fleste tankene mine er også uvesentlige.

Bildet er hentet fra www.innogym.dk.

Pust (del 3)

Spesielt når stresset setter seg fast i hodet, er det lurt å koble av ved å fristille hjernen og fokusere på kroppen i stedet. Vi kan kalle det jording i overført betydning – man flytter tyngdepunktet nedover, gjerne helt ned til føttene. Med litt øvelse kan man redusere den mentale overbelastningen som hodet av og til er utsatt for. Her kommer åndedrettet inn: Når du har lært å puste dypt, kan du prøve å la pusten dra tyngdepunktet nedover. Noen slike pustepauser om dagen gir hodet en kjærkommen avlastning.

Bildet er hentet fra www.healthcoachpenny.com

Pust (del 2)

Som naturvesen kan vi mennesker lære mye av dyr. De går ikke i terapi for å bli kvitt stress og spenninger. En gang leste jeg en beskrivelse av hvordan dyr oppfører seg etter et traume: De gjesper og strekker seg og oppnår på den måten avspenning. Prøv selv: Et ordentlig gjesp gjør godt for stramme kjever. Hvis du i tillegg senker tunga og puster dypt og rolig, er det helbredende krefter i sving. 

Du kan også gå et steg videre og ta regelmessige avspenningsøvelser, der du ikke bare fokuserer på pusten, men også lar hele kroppen gå inn i en dyp avslapning. Finn et sted der du får være i fred, legg deg ned på et behagelig underlag og lukk øynene. Når pusten er blitt jevn og rolig, tar du for deg én og én kroppsdel. Si til deg selv: «Venstre fot er tung, varm og avslappet. Den blir tyngre og tyngre, mer og mer avslappet.» Fortsett videre opp gjennom kroppen, og du vil oppleve at en velgjørende ro brer seg ut i alle musklene. Når du har ligget slik en stund, strekker du på deg, gjesper og går tilbake til dagens gjøremål – eller faller i søvn hvis du utfører øvelsen i senga ved leggetid.  

Bildet er hentet fra www.dyrebar.no.

Pust (del 1)

Uten å tenke stort over det puster vi tusenvis av ganger hvert døgn. Åndedrettet vårt er livgivende. Det er ikke alltid de store grepene som skal til for å roe ned kropp og sinn. En meget enkel måte er å puste ordentlig. Puster du overfladisk, bare fra brystet og opp, eller trekker du pusten helt ned i magen? Svaret på dette spørsmålet kan være en indikator på hvor stresset du er. Når kroppen er avslappet, går pusten lenger ned. Psykomotoriske fysioterapeuter arbeider mye med åndedrettet hos pasienter som er anspente i hele kroppen. De puster dårlig, og tunga ligger som regel klistret til ganen, noe som skaper ytterligere spenninger. De merker det gjerne ikke selv – dette er jo normaliteten for dem det gjelder. Men med bevisst øvelse blir pusten dypere og roligere, og da løsner mye annet også. «Helse ligger i en avspent kropp, da er det flyt i energibanene,» sier Marianne Magelssen, som har skrevet boka «Pust for livet». Hun har selv opplevd sykdom knyttet til stress og lærte etter hvert at hun måtte puste ordentlig for å slappe av. «Det føltes som om jeg hadde oppfunnet hjulet. Her hadde jeg noe som jeg kunne justere, roe ned og hjelpe. Jeg forsto hvor potent og dynamisk pusten er. Puster man en fullstendig pust, er man til stede i hele kroppen.»

(Sitatene er hentet fra magasinet Tara nr. 6/2010)

Bildet er hentet fra www.levtil100.no. 

Naturen (del 4)

Begrepet jording er forholdsvis nytt for meg, og da jeg kom over det (i Helsemagasinet VOF nr. 1/2011), gav det meg nok en bekreftelse på at vi mennesker er skapt til et liv i naturen. Å gå barbeint ute er velgjørende for kroppen. «Da er man tilknyttet jord (derav navnet jording), og kroppen får tilført elektroner som nøytraliserer frie radikaler i kroppen.» I praksis betyr det at jording kan ha en rekke positive helseeffekter, blant annet i forhold til søvnvansker, betennelse, kronisk smerte, stress, hormonelle plager, hodepine, muskelspenninger og jetlag. For dagens mennesker er det uvant å gå mye barbeint, og dessuten er de fleste veier asfaltert eller gruslagt, slik at det ikke blir mye jording om vi tar av oss skoene. Her i nord er det heller ikke mange måneder i året det er aktuelt å gå barbeint. Men det finnes produkter som gir den samme effekten; for eksempel kan man sove på et jordingslaken. Det vil si å «sove inne i hus mens man er koblet til en leder som tilfører kroppen jordas naturlige helbredende energier (elektroner)». Kanskje verdt å prøve?

Bildet er hentet fra www.jordingsinstituttet.no. 

Naturen (del 3)

Hagestell skal være bra for den psykiske helsa. Personlig opplever jeg det beroligende å grave litt i jorda, luke og plukke bær. For meg er dette meditative aktiviteter der sinnet faller til ro. For en tid tilbake fant jeg en vitenskapelig forklaring på det jeg selv har erfart: «Å jobbe med jorda uten hansker øker nivået av vårt naturlige lykkestoff, serotonin, ifølge ny forskning. Det er bakterien Mycobacterium vaccae i jorda som utløser serotonin i hjernen vår. Forskerne har også funnet ut av et annet av våre naturlige lykkestoff, dopamin, blir utløst når vi høster for eksempel grønnsaker og frukt, eller plukker bær og sopp i skogen.» (Folkevett nr. 3/2012)

Bildet er hentet fra www.nlb.no. 

Naturen (del 2)

I dag lar jeg Super Nature (www.supernature.no) få ordet. Det følgende er hentet fra et blogginnlegg datert 2.8.2012: 

Når vi har naturen i nærheten eller bruker den, vil vi trives bedre. Naturen og parker gir et verdifullt tilskudd til vår virkelighet og påvirker vår biologi på svært mange ulike måter. Vi lever faktisk 5 år lenger når vi har daglig kontakt med naturen, viser japansk forskning – og kriminaliteten er lavest i områder med natur.

Etter kun 2 minutter i naturen vil stresset begynne å avta. Dette har blitt målt i studier ut ifra spenning i muskulatur, blodtrykk og hjerneaktivitet.

Etter 40 minutter i naturen vil vi få den gode effekten av endorfiner som lar oss slappe av, roe ned og legge til side det som sliter oss ut mentalt. For vi trenger en daglig ventil for å koble ut, stresse ned og slappe av.

Etter 1 time i naturen vil hukommelsen og oppmerksomheten vår fungere 20% bedre og vi blir mer kreative, nysgjerrige, og flinkere til å tenke nytt.

Etter 2 dager eller mer i naturen vil kroppen øke produksjonen av hvite blodceller med 50%. Det er disse som brukes i kampen mot kreft.

Leger anbefaler det å gå tur daglig fordi det har følgende helsefordeler:

50% lavere risiko for hjerteattakk.

50% lavere risiko for diabetes.

30% lavere risiko for tykktarmskreft.

30% lavere risiko for lårhalsbrudd.

Til og med det å bare se naturen fra et vindu får pasienter på sykehus til å bli raskere friske samt at de trenger mindre smertestillende. Det å være i naturen vil styrke vårt immunforsvar og skape immunitet. Det er spesielt viktig for alle som bor i by og omgås mange i et stort sosialt fellesskap.

Turer i naturen fremmer en bedre fordøyelse, vekttap, reduserer ryggsmerter, motvirker impotens, styrker sexlysten, gir bedre søvn, gir energi, bygger overskudd, reduserer stress, gir en sterkere kropp og gjør at vi tåler mer. I tillegg øker vi produksjonen av vitamin D ved å oppholde oss ute. Kontakt med naturen motvirker depresjoner, reduserer angst og fremmer optimisme.

I vår kunstige verden vil vår oppmerksomhet handle om å unngå å bli påkjørt av biler, vente på grønt lys, følge fastlagte veier, bli bombardert av reklame, bråk og trafikk. Vår oppmerksomhet blir tøyd til det ytterste og tilbyr lite hvile for sinnet. Naturen vil tilby helbredelse, et sted å stresse ned og reflektere over livet samt få tilbake følelsen av å være et selvstendig individ med en unik identitet.

Naturen (del 1)

Hva har naturen med rydding å gjøre? Kanskje ikke så mye. Men den har i høyeste grad med velvære og stresshåndtering å gjøre. Mye faller på plass når vi er ute i naturen.

Vi er moderne mennesker. Mange av oss bor i storbyer, langt unna sjø, skog og fjell. Noen oppholder seg ikke utendørs i det hele tatt. Men like fullt er vi naturvesen – skapt til å være ute i dagslys og frisk lys. Det er grunnleggende viktig for helse og trivsel å ha kontakt med naturen og å bevege seg ute.

Selv er jeg så heldig at jeg kan gå til arbeidsplassen min. Den daglige morgenturen på 20 minutter klarner hjernen, skjerper sansene og får fart på blodomløpet. Og når arbeidsdagen er slutt, fungerer turen hjemover som en fin overgang mellom arbeid og fritid. Hodet tømmes for stress, og kropp og sinn innstiller seg på dagen videre.

Formødrene og forfedrene våre i steinalderen gikk ikke på helsestudio for å bli sterke og spreke. De var i konstant bevegelse utendørs i det daglige arbeidet, som stort sett bestod i å skaffe mat til familien. Helsestudio og treningssentre har en viktig funksjon i dag for mennesker som kanskje ikke ville fått god nok mosjon på andre måter, men jeg tror at fysisk aktivitet ute i naturen er det aller beste. Her er vi i våre naturlige omgivelser, og i tillegg til den fysiske treningseffekten får vi mange andre positive gevinster. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest om pasienter, særlig psykisk syke, som har stort utbytte av å trene. Ofte blir fjellturer trukket fram som spesielt helsebringende.

Bildet er hentet fra www.pustertal.org. 

Døgnrytme og søvn (del 2)

Forrige uke skrev jeg om lysets betydning for søvnen. Hvis vi utsettes for mye dagslys, sover vi ofte bedre om natten. Nå er ikke dette alltid så enkelt å få til. Her i nord har vi en lang, mørk vinter. Ofte er det mørkt når jeg går til jobb, og mørkt når jeg går hjem igjen. Da må man gjøre det beste ut av situasjonen. Om vinteren sørger jeg for å ta en utendørs pause i løpet av arbeidsdagen. Jeg går en liten tur, slik at jeg i hvert fall får 10 minutter med dagslys. Hvis man ikke har muligheten til dette, enten fordi arbeidet ikke tillater det eller fordi man bor svært langt nord, kan det være lurt å investere i en såkalt lyslampe, der lysstyrken tilsvarer dagslyset. Mange har erfart at lysbehandling forbedrer søvnkvaliteten, i tillegg til at det har en positiv effekt mot vinterdepresjon.

Som en del av mitt eget kveldsritual skrur jeg av de fleste lamper en stund før sengetid. Dempet belysning hjelper kroppen til å innstille seg på søvn. Jeg unngår dessuten å bruke datamaskin om kvelden. I det hele tatt begrenser jeg mengden av ytre stimuli, slik at kropp og hode lettere faller til ro. Om morgenen våkner jeg til lys og fuglesang. (Eller rettere sagt: Det gjorde jeg før jeg fikk barn...) En tradisjonell vekkerklokke gir ingen hyggelig start på dagen, synes jeg. Derfor har jeg skaffet meg en såkalt Wake Up Light. 15 eller 30 minutter før vekketid lyser den gradvis opp rommet, og til innstilt tid kommer det fuglesang eller andre naturlyder – en mye mer behagelig måte å våkne på.

Bildet er hentet fra www.thegreenhead.com. 

Døgnrytme og søvn (del 1)

Besteforeldrene mine pleide å legge seg hver kveld klokka kvart på åtte. Det smilte folk litt av. For det var jo så latterlig tidlig. Men hvem avgjør hva som er sent og tidlig? Etter min mening er det sosiale konvensjoner som sier at å gå i seng klokka kvart på åtte er for tidlig for voksne mennesker. Hvis vi hadde levd etter naturens rytme, ville det vært helt naturlig å følge bestemor og bestefars eksempel. Tenk logisk: Det naturlige er at vi følger sola; sover når det er mørkt, og er våkne og arbeider når det er lyst. Det mørkeste tidspunktet på døgnet er klokka 24. Hvis vi tar utgangspunkt i at de fleste trenger rundt åtte timer søvn, vil det være naturlig å sove fra klokka 20 til 4. I vår del av verden har det skjedd en forskyvning. Det er neppe realistisk å gjeninnføre den opprinnelige døgnrytmen, men mange kan ha nytte av å se nærmere på sitt eget søvnmønster og vurdere om noe bør endres. Det viktigste er at hver enkelt finner ut hvilken rytme som fungerer best. Mennesker har svært ulike behov, også når det gjelder søvn.

Vekslingen mellom lys og mørke er sentral for god søvn. Søvnhormonet melatonin dannes i hjernen når mørket faller på, og konsentrasjonen er høyest midt på natten. Når øynene blir utsatt for lys neste morgen, stansen utskillelsen av melatonin. Jeg erfarer stadig at jeg blir mindre trøtt på dagtid hvis jeg er mye ute. Det er nok grunnen til at jeg trenger mindre søvn om sommeren, når jeg får rikelig av dagslys og solskinn.

Om kvelden, derimot, er det ikke ideelt å omgi seg med mye lys – det hemmer jo utskillelsen av melatonin. Dessuten har det andre negative effekter: "Hvis vi jevnlig utsettes for sterkt lys om natta, kan det på lang sikt få alvorlige helsekonsekvenser, inkludert utvikling av bryst- og prostatakreft." (1)  Dette bekrefter det som egentlig er opplagt: at vi er skapt til å sove om natten og være våkne om dagen. Den svenske psykologen og arkitekten Karl Ryberg har arbeidet mye med lysets betydning for livet på jorda, og han «anbefaler å utsette oss for sterkt, naturlig lys om dagen og at vi har det helt mørkt om natta ved å slå av innendørslys og å bruke lystette gardiner eller rullegardiner." (2)

1 Mat og helse nr. 12/2009, s. 43

2 Helsemagasinet VOF nr. 5/2012, s. 80 og 83

Bildet er hentet fra www.nrk.no. 

Kosthold (del 4)

Etter å ha prøvd meg fram i noen år har jeg lært å lage sunn og god mat, også av den søte typen. Nedenfor følger noen tips. Ikke alt dette er lavkarbo i streng forstand, men det er et sted å begynne for de som ønsker å dreie kostholdet sitt i en sunnere retning.

- Bytt fin pasta og ris ut med en grovere variant, eller bruk belgfrukter som bønner og kikerter i stedet. Jeg bruker ferdig kokte kikerter, som finnes i mange dagligvarebutikker. Et annet alternativ er quinoa, et slags frø som kan minne om ris. Quinoa fås kjøpt i helsekostbutikker.

- Brukt grovt mel i stedet for fint.

- Unngå søte drikker, som saft og brus. Man bør heller ikke drikke store mengder fruktjus. Selv om det ikke er tilsatt sukker, er det ganske mye fruktsukker her. Drikk vann, eventuelt med kullsyre, og grønn te eller urtete.

- Unngå fruktyoghurt. Kjøp økologisk yoghurt naturell og bland i bær eller sukkerfritt syltetøy.

- Kjøp syltetøy som ikke inneholder verken sukker eller kunstig søtstoff. Nora har en fin serie med slikt syltetøy, i variantene blåbær, jordbær og bringebær.

- «Vanlig» sjokolade kan erstattes av helt mørk sjokolade, med over 70 % kakao. Selv har jeg vent meg til en variant med 86 % kakao. Sjokoladen inneholder riktignok sukker, men det er svært lite.

- Et alternativ til is er pisket krem. Blandet med frukt eller bær blir det passe søtt.

- I stedet for godteri kan man servere ulike typer nøtter og tørket frukt, sistnevnte i små mengder.

Bildet er hentet fra www.bama.no. 

Kosthold (del 3)

Angsten for fett er stor i Norge, i forhold til både overvekt og sykdom. Men steinaldermennesket hadde trolig et fettrikt kosthold, og det er forskjell på fett, noe mange nordmenn fremdeles ikke er oppmerksomme på. For rundt 25 år siden opplevde vi den store oljebølgen, og det er ikke Nordsjøen jeg tenker på, men matolje. Folk med risiko for hjerte- og karsykdommer kastet smøret og kjøpte ulike typer olje i stedet. For mettet fett var så farlig, fikk man høre, mens umettet fett gjorde godt for hjertet.

I dag er dette bildet mer nyansert. Økologiske, kaldpressede oljer er riktignok sunne, men slike oljer kom sjelden i betraktning. Det som ble kjøpt inn, var varmpressede, raffinerte oljer av lav kvalitet og til lav pris. Og de er ikke det minste sunne. For det første er de så å si ødelagt i raffineringsprosessen, ifølge det jeg har lest. For det andre tåler de ikke oppvarming; da blir de ytterligere skadet. Heller ikke de kaldpressede kvalitetsoljene tåler oppvarming. Skal man bruke fett til steiking, er det egentlig bare tre ting som duger, så vidt jeg har forstått: smør, kokosfett og olivenolje, det sistnevnte bare opp til 160 ° C. Smøret må være rent, og de to andre fettkildene må være kaldpresset. 

En annen sak er at man kanskje bør være måteholden med smør også. Jeg er ikke ekspert på området og skal ikke uttale meg for bastant. Men smør bør i hvert fall ikke erstattes med tvilsomme, billige oljer på plastflasker.    

Bildet er hentet fra www.provenceguide.no. 

Kosthold (del 2)

Hva som er sunnest å spise, er et omstridt spørsmål. Og trolig er det også forskjell på mennesker på dette området. For meg selv og mange jeg kjenner, fungerer det godt med et lavkarbokosthold. Det sies at dette er det optimale for menneskekroppen i et evolusjonsperspektiv: Før jordbruksrevolusjonen var kornprodukter ukjente for mennesker. Dette er kontroversielt blant ernæringseksperter, men for meg gir det mening å tenke slik – i hvert fall om man utvider perspektivet. Vi skal spise mat som vi er skapt for å spise og fordøye, og da er det fornuftig å se bakover i tid – langt bakover. Genene våre er stort sett de samme som i steinalderen, det er livsstilen som har forandret seg.

Noe kan de fleste enes om: Vi trenger ikke tilsatt sukker, hvitt mel og andre raske karbohydrater. Som barn var jeg svært glad i alle slags søtsaker, men nå spiser jeg så å si ikke sukker. Kroppen min trenger det ikke, enkelt og greit. Og ikke savner jeg det heller. Jeg har gjennom årene gradvis vent meg av med sukker, helt til behovet forsvant. Det betyr ikke at jeg lever et trist liv uten kulinariske nytelser. Jeg er ikke interessert i mat som er bare god eller bare sunn, for å sitere kokebokforfatter Bente Westergaard. Ja takk, begge deler. For det første kan man lage mye lekker mat som ikke smaker søtt. For det andre finnes det alternativ til sukker, og da snakker jeg ikke om kunstig søtningsmiddel. Selv har jeg god erfaring med Sukrin, som fås kjøpt i helsekostbutikker. Det er et sukkerfritt, men naturlig søtstoff som ikke påvirker blodsukkeret og ikke inneholder kalorier. Sukrin er mye dyrere enn sukker, men jeg bruker svært små mengder i og med at jeg ikke har noe søtbehov lenger.

Kokeboka Kakefest uten sukker og mel.

Kosthold (del 1)

Når man ønsker å rydde opp i livet sitt, er det naturlig å ta tak i områder som tid, ting og penger. Men det bør ikke stoppe der. Det mest nærliggende av alt, vår egen kropp, vil trolig også ha godt av en forenkling. Hva innebærer det å rydde opp i forhold til kropp og helse? For meg handler det om å søke det basale, det livet som kroppen vår er skapt for.

Vi kan snakke om enkelhet på ulike nivå. Når det gjelder mat, er det på mange måter enklest å spise ferdigmat: Det går raskt å lage, og man sparer tid. Det er likevel ikke et alternativ for meg. I boka Køkkenrevolution på høje hæle skriver Oscar Umahro Cadogan om mat på en vakker måte: Når vi gir kroppen vår næring, skal vi vite at mat er informasjon til kroppen. Den maten vi fyller oss med, kommuniserer med cellene våre. Derfor skal vi velge råvarer som er en kjærlighetserklæring til hele oss. Konkret betyr dette for meg at jeg lager all mat fra bunnen av, jeg kjøper råvarer av god kvalitet, gjerne økologisk.

På den annen side er jeg ingen mesterkokk. Matlaging er ikke blant hobbyene mine. Jeg liker ikke å tilbringe timevis på kjøkkenet for å tilberede et måltid; det skal gjerne gå fort. Den gode nyheten er at det går an, selv om man ikke tyr til usunn ferdigmat. Jeg lager veldig enkel og rask mat, selv om den er sunn. Blant annet bruker jeg en del frosne grønnsaker – ferdig renset og oppskåret. Næringsinnholdet er også intakt, ifølge ekspertene. Frosne grønnsaker er dyrere enn ferske, men til gjengjeld blir det null svinn. Det ligger ingen råtten brokkoli i kjøleskapet.

Penger (del 3)

Vil man være en etisk bevisst forbruker, er som regel prinsippet om kvalitet framfor kvantitet en god rettesnor. Vi skal ikke bare tenke på oss selv. Et godt eksempel er tekstilproduksjonen i verden. En rapport om tekstilindustrien som ble gitt ut i 2008, "Skitne klær", sjokkerte meg dypt. Blant annet kan man lese dette om bomull:

- "Konvensjonell, intensivt produsert bomull er ikke miljø-, helse- eller arbeidervennlig på noe stadium i livsløpet.

- Kjemikaliene som brukes på bomull er klassifisert blant de mest giftige sprøytemidlene som finnes og medfører alvorlige helseskader på mennesker og dyr.

- Kilder som Verdens Helseorganisasjon (WHO) (...) opererer med tall på akutt forgiftede mennesker pga. sprøytemiddelforgiftning på ca. 3 millioner årlig hvorav 18 000 - 222 000 dør."

Rapporten tar for seg flere faktorer i vurderingen av de ulike tekstilene: natur og dyr, arbeid, energi og klima, kjemi, vask og bruk, gjenvinning og avfall, og informasjon og innsyn. Man finner problematiske områder ved alle typer tekstiler, og ofte kan en tekstil skåre bra på ett område og dårlig på et annet. Det kompliserer bildet, slik at det er vanskelig å gi entydig informasjon om hva som er mest miljø- og arbeidervennlig. Det er likevel klart at ikke-økologisk bomull er verstingen, med polyester, akryl, nylon og tech-stoff hakk i hæl.

Med bakgrunn i rapporten og mine egne erfaringer utkrystalliserer det seg følgende retningslinjer:

- Kjøp færre klær. Bruk det du har, og stell godt med plaggene, slik at de varer lenge. Det er bedre å kjøpe dyre kvalitetsklær enn billige klær som raskt havner i søppeldunken.

- Kjøpt brukte klær. Om de er laget av bomull eller polyester, er da mindre viktig, ettersom skaden allerede har skjedd.

- Kjøp klær av økologisk bomull, hamp, alpakka og kashmir der det er mulig; disse stoffene kommer best ut i testene. Lin, ull og silke er også relativt gode valg.

- Vask klærne sjeldnere. Ofte er det nok med lufting eller flekkfjerning.

Rettferdig handel fører til dyrere varer for kjøperne. Men tilværelsen handler ikke bare om oss selv, om velstående forbrukere. Å forenkle livet fører ikke nødvendigvis til at pengebruken går drastisk ned på alle områder; det er mer komplisert enn som så. På noen områder kan utgiftene stige. Forhåpentligvis vil det likevel lønne seg i lengden, både økonomisk og menneskelig.

Bildet er hentet fra www.forskning.no.

Penger (del 2)

Forrige uke skrev jeg at simple living blant annet handler om å spare penger. Viktigere enn å skjære ned på utgiftene er det likevel å være mer bevisst i pengebruken. For selv om det er et mål for mange i den vestlige verden å klare seg med mindre, er det ikke til å komme forbi at en del av det vi forbinder med det gode liv, koster penger. 

Opprydding på det økonomiske området handler mye om prioriteringer. Hva vil du prioritere å bruke penger på? Reiser, kunst, bolig, ordentlig mat? Selv er jeg hjemmekjær og har reist lite de siste årene. Dermed kan jeg koste på meg å bo godt, og jeg er også villig til å betale en del for mat av god kvalitet.

Uttrykket lite, men godt sier noe om å sette kvalitet framfor kvantitet. Før i tiden kjøpte man ikke mange møbler. Et spisestuemøblement kunne koste bortimot en årslønn, og da var det ikke aktuelt å skifte det ut når man fikk lyst på noe annet.

For et par år siden kjøpte jeg en paraply som hadde blitt kåret til «best i test». Den kostet 300 kroner – seks ganger dyrere enn de man får på Nille. Til gjengjeld har jeg hatt denne paraplyen nokså lenge, i motsetning til tidligere, da vestlandsværet førte til utskiftning av paraply flere ganger i året.

Arvet sølvskje.

Penger (del 1)

Å leve enklere innebærer for de fleste å redusere pengeforbruket. Noen setter opp et budsjett og får på den måten bedre oversikt over utgiftene, slik at det blir lettere å knipe inn der det trengs. Andre setter til side et fast beløp hver måned, med det målet at familien på lengre sikt kan klare seg med færre lønnsinntekter. 

Noe som fungerer godt for meg, er å tenke nøye over hvert innkjøp. Trenger jeg virkelig dette? Får jeg et bedre liv hvis jeg kjøper det? Kan jeg utsette kjøpet? I så fall skjer det ofte at behovet eller ønsket etter hvert fordamper. 

Mitt aller beste tips for å spare penger er å kjøpe brukt, både klær, møbler og annet. Fretex og andre bruktbutikker er fulle av alle slags ting som er fullt brukbare – ofte med den opprinnelige prislappen på. Det er også mye å hente via internett, blant annet på finn.no.

Bildet er hentet fra www.kunstoghandverk.wordpress.com. 

Luksus

Enkelhet og luksus – det må vel være uforenlige motsetninger? Ikke i mitt verdensbilde. I boka Elsk dit hjem skriver Ranvita la Cour: «Selv for den rigeste mand kan dagens mest luksuriøse højdepunkt være en stille stund helt alene med avisen og en kop kaffe. (...) For luksus er ikke bare det, der stimulerer egoet. Det allermest luksuriøse i vores liv er ofte det, som nærer sjelen.» Når man rydder bort rotet, blir det plass til litt luksus. Den luksusen jeg har innført i mitt eget liv, setter farge på hverdagen og gir meg positiv energi.

Hver ettermiddag drikker jeg en eksklusiv grønn eller hvit te med sjasmin. Teen er dyr, ingen tvil om det. Men så smaker den også vidunderlig og utgjør et daglig høydepunkt. Den blir drukket med andakt, ikke bare skylt bevisstløst ned. Dessuten er teen både økologisk og rettferdig handlet, så det er bærekraftig luksus.

Det er sikkert ikke mange nordmenn som sover i silke hver natt, men jeg er en av dem. Dyne, pute, dynetrekk, putetrekk, laken – alt er laget av ren silke. For meg er dette den ypperste luksus. Selvsagt trenger jeg det ikke; jeg kan kjøpe langt billigere sengetøy i bomull. Jeg liker ikke å se på meg selv som en materialist, men jeg følte at livskvaliteten steg flere hakk da jeg skaffet meg silkesengetøy, og jeg sover som en dronning hver eneste natt. Også denne luksusen er bærekraftig: Sengetøyet er av økologisk råsilke, og arbeiderne som lager det, får anstendig lønn og gode arbeidsforhold. (www.puresilks.dk)

Bærekraftig liv: Forventninger og forpliktelser (del 2)

Av og til må vi beskytte våre ja med noen nei. Jon Kabat-Zinn, en sentral skikkelse innen mindfulness, er inne på dette når han skriver om «det svikefulle ja»: «Det å si ja til flere ting enn vi har mulighet til å overkomme med integritet og sinnsro, er i realiteten å si nei til alle de tingene, menneskene og stedene vi allerede har sagt ja til, kanskje til og med vårt eget velvære.»

Skal vi bare gjøre det vi har lyst til? Det synes jeg ikke. Hvis alle handlinger var basert på lyst, er det mye vi ikke hadde fått gjort her i verden. Nattevåk med barn, tungt husarbeid, kjedelige rutineoppgaver og pugging av grammatikk er ikke spesielt lystbetont, i hvert fall ikke for meg. Men det må til i blant. Det jeg er opptatt av, er at resultatet av disse handlingene bør være attraktivt. Om du ikke har lyst til å stå opp hver time hele natten med en nyfødt baby, har du sannsynligvis i det minste lyst til at barnet ditt skal føle seg trygg og harmonisk. Selv om det kan være kjedelig å pugge tysk grammatikk, vil det føre til at du mestrer språket. I slike tilfeller, der du ønsker et bestemt resultat, men ikke liker veien fram, er det lurt å fokusere på det positive du vil oppnå: et harmonisk barn, et rent og ryddig hus, oversikt på jobben, god språkkompetanse, eller hva det enn måtte være. Og kanskje kan du også finne måter å gjøre veien fram mer attraktiv på.

Bildet er hentet fra www.permaculturenews.org.

Bærekraftig liv: Forventninger og forpliktelser (del 1)

Når jeg snakker med folk om å leve i balanse og sette grenser der det trengs, er alle enige om at det er ønskelig. Men mange, særlig småbarnsforeldre, har problemer med å få det til i praksis: «Det er så mye vi må.» Hverdagen er travel, og det forventes at man stiller opp i en rekke sammenhenger. Jeg synes likevel det er defensivt å si at jeg må noe. Min holdning er at vi alltid har et valg. Dette kan virke provoserende, og man kan si: «Jeg må i hvert fall arbeide.» Strengt tatt må du ikke det. Men hvis du ønsker å leve, trenger du penger til mat og andre nødvendigheter, og da vil det være hensiktsmessig å arbeide. Dette er satt på spissen, med det illustrerer poenget mitt: Vi har alltid et valg.

Det krever mot å si nei. Man kan bli oppfattet som egoistisk. Er det noe jeg har vært redd for store deler av livet mitt, er at noen skal mene at jeg er en egoist, at jeg bare tenker på meg selv. Og jeg vet at jeg er langt fra alene om denne frykten. Men etter hvert har jeg innsett, ikke bare i teorien, men også i praksis, at ingen er tjent med at jeg sliter meg ut. På kort sikt kan det være tjenlig at jeg sier ja til noe jeg egentlig ikke vil. Og det kan selvsagt gå bra, i hvert fall hvis det ikke er en spesielt belastende oppgave. Men i det lange løp vil det tære på overskuddet mitt. En gang leste jeg en setning som lød omtrent slik: «Min primære oppgave er å verne om min egen livsenergi. Med det samme tenkte jeg at dette var i overkant selvsentrert. Men det tok ikke langt tid før jeg innså sannheten i setningen. For jeg vet av erfaring at hvis jeg sier ja tilstrekkelig mange ganger til noe jeg egentlig ikke vil, og overhører signalene fra min egen kropp, vil det før eller senere komme en stressreaksjon. Og det gagner ingen.

Bildet er hentet fra www.en.wikipedia.org. 

Bærekraftig liv: Balanse (del 3)

Barry Schwartz, amerikansk professor i sosialforskning, er opptatt av belastningene som følger med manglende måtehold: «Han kaller mennesker som i alle sammenhenger ønsker å treffe de beste valgene for maximizers. (...) Barry Schwartz råder oss isteden til å bli satisfiers. Vi må lære å være tilfreds med de valg vi tar, og at noe kan være «godt nok». For det sliter og stresser oss – og det tar fremfor alt også en masse tid – å være maximizers. Fordi det er så mye man må sette seg inn i og undersøke før man velger.» (Sitert fra Gitte Jørgensens bok Simple living. Slik gjør du det.)

Innerst inne vet vi vel alt dette – i teorien. Men det store overforbruket i den vestlige verden viser kanskje at vi ikke helt tror på det. Hvis jeg bare får ..., så skal jeg være fornøyd. Men det finnes altså mennesker som har erfart gleden ved å begrense seg, som har erkjent sannheten i uttrykkene less is more og lite, men godt. De har innsett at mindre arbeid gir færre penger, men også mer tid. Færre ting gir mer oversikt og mer ro. Man kan kanskje klare seg med en mindre bolig, noe som har en gunstig effekt på økonomien. Mindre shopping gir mer tid til det vi innerst inne lengter etter.

Hvorfor begrense seg, hvis man har muligheten til å leve i sus og dus? Jeg ser det ikke som noe mål å sette begrensninger på meg selv og andre. Men ofte må vi velge mellom flere goder, fordi livet vårt og tiden vår ikke kan romme alt. You can do anything. But not everything. Når jeg setter grenser i mitt eget liv, er det ikke ut fra dårlig samvittighet, fordi jeg «bør», fordi noen synes at jeg skal begrense meg på et område. Grensene kommer innenfra, fra min egen kjerne.

Når jeg bestemmer meg for at det jeg er, det jeg har, og det jeg gjør, er godt nok, frigjøres det en uendelig mengde energi, og jeg erfarer gang på gang at det skaper en dyp følelse av frihet: Jeg er fri fra stress og misnøye. Jeg er fri til å leve det livet jeg dypest sett ønsker å leve.

Bildet er hentet fra www.blogg.passagen.se. 

Bærekraftig liv: Balanse (del 2)

Forrige uke skrev jeg om måtehold og overdrivelser. Det er verdt å merke seg at overdrivelser kan oppstå på alle plan i livet. Det handler ikke bare om det materielle. Hvor de største fristelsene ligger, er svært individuelt. For noen er det de intellektuelle fristelsene som er vanskeligst å motstå: Alle bøkene jeg må lese for å føle meg kompetent og velutdannet. Alle nyhetene jeg må få med meg for å holde meg orientert. Alle de interessante bloggene jeg må følge med på. Her har jeg selv hatt en hang til å overdrive, for det er jo så mye spennende å lese. Etter hvert ble det for mye, så jeg har valgt å følge noen få blogger – de aller beste. Så har vi fristelsene på det sosiale området: Alt jeg må få med meg for å framstå som sosialt vellykket. Alle de spennende menneskene jeg må få inn i omgangskretsen min. 

For min egen del har kreative fristelser vært en stor utfordring. Jeg har lyst til så mye, og kaster meg over den ene hobbyaktiviteten etter den andre. Jeg kan for eksempel finne på å dekorere alle eskene jeg har i huset. Ikke bare én, men alle. I utgangspunktet er det selvsagt ikke noe galt i det. Men jeg opplever igjen og igjen at slike aktiviteter utmatter meg, særlig når jeg setter i gang med store prosjekter. Det blir for mye; lysten forsvinner og går over i noe som ligner tvang, og etterpå er jeg nærmest kvalm når jeg studerer det jeg har laget. Så underlig det enn kan høres, merker jeg at jeg fjerner meg fra meg selv. Jeg tappes for energi og og opplever at det jeg driver med, er selvsabotasje. Det hjelper ikke hva andre mennesker mener, eller at min egen fornuft sier at det er bra å være kreativ. Det er kroppen jeg skal lytte til, og kroppen min foreskriver måtehold og enkelhet på det kreative området.

 Dette betyr ikke at alle har det slik. Mange blomstrer når de får utfolde sine skapende evner og holde på med det i timevis. Det betyr heller ikke at jeg skal utrydde hobbyaktiviteter fra livet mitt. Det er omfanget som er problemet. Når jeg setter i gang med et stort prosjekt, kan det lett ta overhånd. Mye av årsaken handler om perfeksjonisme, noe jeg kommer tilbake til senere. For at jeg skal kunne leve i balanse, må slike sysler bare foregå i små og velvalgte doser. Det har jeg etter hvert lært meg og tatt konsekvensene av.

Når man først har vent seg til enkelheten og roen som den medfører, merker man raskere når måteholdet erstattes av overforbruk. I hvert fall gjelder det meg selv. Når det blir for mye av noe i livet mitt, hva det enn måtte være, kjenner jeg det fort på kroppen. Balansen forrykkes. Men i og med at jeg kjenner meg selv godt og vet hva jeg vil med livet mitt, er det lett å justere kursen og la alt få sine rette proporsjoner.

Bildet er hentet fra www.becomingminimalist.com.

Bærekraftig liv: Balanse (del 1)

Ordet bærekraft er vanligvis noe vi forbinder med miljøvern. Men det er også et poeng at våre egne liv skal være bærekraftige. Som mennesker har vi ikke grenseløs kapasitet. Å ta vare på oss selv innebærer blant annet å anerkjenne vår menneskelighet og å sette gode grenser.

Balanse

För mycket av det goda

är inte längre gott.

Men allt är gott som får sin plats

och sina rätta mått.

Margareta Melin

Hvorfor leve enkelt hvis man har mulighet til å leve i sus og dus? Hvorfor begrense seg? Ordet måtehold lyder kanskje som et gufs fra en livsfornektende pietisme, men etter min – og mange andres – erfaring skjuler det seg uvurderlige skatter her. Askese er et ord som hos de fleste gir enda verre assosiasjoner. Men askese er i grunnen ikke noe annet enn øvelse. Den svenske forfatteren Peter Halldorf definerer askese som kunsten å fjerne de hindre som gjør det vanskeligere for oss å gjøre det vi dypest sett vil. I denne sammenhengen er det ørkenfedrene og deres lengsel etter Gud som beskrives, men tankegangen kan uten problemer overføres til det moderne menneskets lengsel etter et mer meningsfylt liv, der det overflødige fjernes for å gi plass til det vesentlige. Når jeg skriver om måtehold her, er det utelukkende i positiv betydning av ordet. Poenget er ikke å begrense seg selv, men å verne om livsenergien og livsgleden. Målet er frihet, ikke et innskrenket liv. Og kanskje viktigst: Det handler ikke om pålegg utenfra – jeg ville ikke likt at andre skulle foreskrive måtehold i mitt liv. Det er de selvbestemte, gode grensene jeg har i tankene.

Det lille diktet av Margareta Melin ovenfor sier noe om måtehold og rette proporsjoner. Hun skriver videre: «Tecknet på att man har for mycket av något är att glädjen försvinner. Lusten övergår i olust, trötthet och leda. Det som förut smakade gott står en upp i halsen.» For å bruke et enkelt eksempel: Hvem har ikke opplevd å forspise seg på kake – og etterpå angre dypt og inderlig? I dette tilfellet er det snakk om en rent kroppslig overdrivelse, og da gir kroppen selv beskjed. På andre områder i livet kan signalene være mer subtile – hvis de i det hele tatt oppstår. De fleste trenger øvelse i å oppfatte slike signaler om at det er for mye av noe. Hvis vi bare durer på, merker vi ofte ingenting før vi virkelig har fått en overdose. Å ha for mange ting fører til mer å forholde seg til, mer å vedlikeholde, mer å finne plass til – og i siste instans stress. Å bruke for mye tid på internett kan skape en følelse av uvirkelighet, for ikke å snakke om hodepine og trøtthet.

Bildet er hentet fra www.heidibjurquist.blogspot.com.

Ting (del 3)

I tillegg til store ryddeprosjekter, der vi kaster alt vi ikke har bruk for, har de fleste av oss også det daglige husarbeidet å tenke på. Jeg vil avslutte blogginnleggene om ting med noen refleksjoner fra boka Å gi plass til en annen av Lena Bergström: «Tankene har stor betydning for hvordan vi opplever de forskjellige pliktene i dagliglivet. Forskjellige motiver resulterer i ulike drivkrefter. «Må» er et vanlig motiv for rydding. «Burde» også, hengende over oss som et overkrav. Men dette er motiver som pisker uten å tilføre ekstra energi. Det høres kanskje litt svevende ut, men det er svært menneskelig. Vi er, av natur, på leting etter en mening med alt. Det er det meningsfylte som motiverer og gjør oss handlekraftige. Å oppgradere hverdagsarbeidet og gi det en dypere mening enn bare «det må gjøres» er én måte å tilføre energi. (...) Mye av den hverdagslige ryddingen har en rytme som grenser opp mot det meditative. Det er ikke sikkert vi oppdager det, fordi vi er så opptatt av å «gjøre». Men når vi venner oss til å lete etter forbindelsen mellom overflaten og dypet kan det hende vi får øye på den muligheten som finnes i enkle og gjentagende arbeidsoppgaver. Oppvask og stryking kan være slike oppgaver. Når klesvasken skal henges opp eller tas ned finnes det en rytmisk gjentagelse det er mulig å finne hvile i.»

Bildet er hentet fra www.fortunalife.no. 

Ting (del 2)

Forrige uke skrev jeg om å rydde opp, kvitte seg med overflødige ting. Om vi rydder aldri så mye, skal vi jo beholde noe. I et moderne vestlig hjem finnes det, selv etter en generalopprydding, atskillige mengder ting. Disse tingene skal plasseres. For å få oversikt, og for at hjemmet skal fungere hensiktsmessig, er det essensielt med gode systemer: skap, kommoder, hyller, esker, kurver, knagger, permer og tidsskriftholdere. Systemer gjør underverker. IKEA er mitt beste tips når det gjelder oppbevaringsløsinger; der får du alt du kan drømme om. Så er det bare å følge opp systemet hjemme. La alt få sin faste plass, og gjør det til en vane å alltid legge tingene tilbake etter bruk.

Hvis det er barn i huset, blir det unektelig en del rot. Det må vi leve med. Men også barn kan oppdras til å rydde, særlig hvis de voksne lager et system for dem. Esker og kurver er flotte i så måte. Mange barn synes det er koselig å ha det ryddig og fint rundt seg. Det inspirerer dem til lek og kreativitet. Voksne og barn kan rydde sammen, gjøre det fint på barnerommet. Ellers kan man jo bestikke barn. Søsteren min gjør det: «Nå er det ryddetime! Etterpå får dere en overraskelse!» Da blir det fart på de tre guttene hennes.

Perleskrin fra Panduro. 

Ting (del 1)

Å leve et enkelt liv innebærer for meg blant annet å eie så få ting som mulig. Når jeg vurderer å kjøpe noe nytt, stiller jeg meg selv to spørsmål:

1) Trenger jeg det?
2) Elsker jeg det?

Hvis jeg kan svare ja på minst ett av spørsmålene, er saken grei. Da kjøper jeg. Det jeg eier, skal altså være noe som jeg virkelig har bruk for, eller noe som jeg virkelig er glad i. Jeg er ikke interessert i å fylle opp huset mitt med alskens skrot, ting som er likegyldige for meg.

Med jevne mellomrom rydder jeg opp i skap og skuffer. De samme prinsippene gjelder der: Ting som jeg verken bruker eller har sterke følelser for, blir gitt bort.

Enkelhet er ikke et mål i seg selv, men en vei mot et rikere liv. Ett av de viktigste poengene når det gjelder ting, er at vi blir påvirket av det vi omgir oss med. Ting som bare ligger i veien, ting som vi knytter dårlig samvittighet til, ting vi synes er stygge, tapper oss for energi. Vakre ting, ting som hjelper oss, ting som vi knytter gode minner til, gir positiv energi. Jeg leste en gang om et behandlingsprogram der kreftpasienter ble bedt om å kvitte seg med ting som gav negativ energi, og bare omgi seg med ting som gjorde dem godt. Det er altså ikke likegyldig hva vi har rundt oss.

Jeg vil oppfordre deg til å rydde opp i hjemmet ditt, kaste ut det du ikke bruker eller er glad i, og fylle boligen med ting som gjør deg glad. Det tar selvsagt litt tid, men det er verdt det, og på lengre sikt vil det frigjøre tid. For meg har ryddeprosessen hatt svært positive konsekvenser: mer ro, overskudd, energi og glede.

Hvis du synes husarbeid – inkludert rydding – er et ork, bør du på en eller annen måte prøve å gjøre det lettere. Kanskje kan det hjelpe å begynne i det små, for eksempel i klesskapet eller i skuffer og skap på badet. Dette er, i hvert fall for noen, på grensen til lystbetont. Kanskje får du blod på tann og blir inspirert til å rydde videre i resten av huset. Hvis den store inspirasjonen uteblir, er det lurt å ta litt om gangen. Du kan for eksempel rydde et kvarter hver dag, eller en time hver lørdag. Lag gjerne en plan som du følger. Hvis du derimot er et skippertaksmenneske, kan du utnytte denne evnen til fulle. Da får du sannsynligvis gjort mye på kort tid. Andre foretrekker den jevne ryddingen, ofte og lite. Ingen metoder er bedre enn andre – poenget er at det blir ryddet. Gjør det på den måten som passer deg. I alle tilfeller bør man akseptere at rydding tar tid, og derfor sette av den tiden som trengs. Slik unngår man at arbeidet blir stressende. Det går også an å gjøre noe morsomt ut av ryddingen. Du kan høre god musikk mens du holder på, du kan rydde sammen med andre, hvis det er til hjelp, og du kan gi deg selv en belønning etterpå. For noen, kanskje særlig de mest estetisk anlagte, er det motiverende å starte med å pynte. Å dekke et vakkert bord, sette fram lys og blomster kan være det som skal til for å motivere til rydding. Mindfulness kan også være en hjelp. Min egen erfaring er at det meste er greit så lenge jeg er nærværende i det jeg gjør. Jeg gir meg hen til rytmen i arbeidet, uten å skynde meg for å bli ferdig. Det tar den tiden det tar.