Perfeksjonisme (del 4)

Hvis man ønsker å gi slipp på perfeksjonismen, handler det mye om å bestemme seg for det. For min egen del vet jeg at perfeksjonistiske tanker og handlinger ikke forsvinner uten videre. 

Ingvard Wilhelmsen, som blant annet driver Hypokonderklinikken i Bergen, befatter seg mye med kognitiv terapi. Jeg har sans for hans tilnærming når det gjelder å bryte destruktive mønster – alt fra røyking til perfeksjonisme. I boka Kongen anbefaler skriver han: «Dersom man skal endre seg, må man først ta et mer eller mindre klart nytt standpunkt. Dersom man vil gå over fra å være en røyker til å bli en ikke-røyker, må man først bestemme seg for dette. Deretter må man oppføre seg som om man mener det.»

 De to komponentene er like viktige. Jeg kommer ingen vei hvis jeg ikke først har tatt en bestemmelse. Det ligger stor kraft i beslutningen, når jeg virkelig har bestemt meg for noe. På den annen side må bestemmelsen følges opp av handling: Jeg oppfører meg som om jeg mener det jeg har bestemt meg for.

Bildet er hentet fra www.synnasverden.net.

Perfeksjonisme (del 3)

Det er en befriende herlig følelse å gi slipp på perfeksjonismen og bestemme seg for at noe er godt nok, å bli en satisfier. Det er ikke nødvendigvis så lett, særlig ikke hvis perfeksjonismen har grodd fast i personligheten. Noen trenger profesjonell hjelp. For dem som er lettere angrepet, kan det være nok å gi seg selv noen mantra: «Bra er bedre enn perfekt. Jeg vil heller være avslappet og lykkelig enn perfekt.»

Tidligere har jeg skrevet om Lightning Process (LP). Mange av de som lærer seg LP-teknikkene, er perfeksjonister, men vet det ikke alltid selv. På LP-kurs blir de bedt om å undersøke sine egne tanker, og et mønster som går igjen hos mange, er må/bør-mønsteret: «Jeg må trene nå. Jeg bør være med på dette foreldremøtet. Jeg bør lese denne boka. Barna mine bør lære å spille piano. Jeg må bli mer effektiv i husarbeidet. Vi bør ha flere selskap. Jeg bør få en strammere kropp. Jeg må gjøre flere morsomme hobbyaktiviteter med barna.» Er du virkelig nødt til dette? Spør deg selv: Må jeg dette, eller hadde det bare vært en fordel? Hva skjer hvis jeg ikke gjør dette? Som regel er svaret at det ikke skjer noen katastrofe. Og selv om det hadde vært ideelt om du gikk på det møtet, leste den boka og så videre, er det kanskje ikke verdt omkostningene.

En annen teknikk som har hjulpet perfeksjonister, er å bevisst legge inn «feil». Sørg for at du bare har nesten full kontroll på neste dags undervisning, hvis du er lærer. Ta lett på gulvvasken. La det ligge igjen noen smuler på kjøkkenbenken. Etter hvert vil du oppdage – ikke bare med hodet, men også med følelsene – at det går bra likevel.  

Bildet er hentet fra www.moseplassen.com. 

Perfeksjonisme (del 2)

Jeg tror at mye av grunnen til perfeksjonisme ligger i at vi sammenligner oss med andre: «Tante har det alltid strøkent i huset. Når svigerinnen min tar alle utfordringer på strak arm, hvorfor kan ikke jeg gjøre det? Jeg burde ha like stor kapasitet som kollegene mine.» Men vi er forskjellige, og vi har alle vår plass. 

Forfatteren Louise Hay uttrykker dette på en vakker måte: «Naturen gentager aldrig sig selv. Lige siden denne verden opstod, har der aldrig været to snefnug eller to regndråber, der har været ens. Og enhver tusindfryd er forskellig fra alle de andre tusindfryd. Vores fingeraftryk er forskellige, og vi er forskellige. Det er meningen, at vi skal være forskellige. Når vi er i stand til at acceptere dette, så vil der aldrig være nogen konkurrence eller nogen sammenligning. At prøve på at ligne de andre er at lade vores sjæl skrumpe ind. Vi er kommet til denne klode for at udtrykke, hvem vi er. Jeg anede ikke, hvem jeg var, før jeg begyndte at lære at elske mig selv som den, jeg er i dette øjeblik.»

Bildet er hentet fra www.artikkel.yr.no. 

Perfeksjonisme (del 1)

MANGE ÅRS RØYNSLE MED PIL OG BOGE
Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der 
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikkje
Du er nær, nærare,
nei ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene, 
gå tilbake. Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili som stend der og dirrar.
Her er og eit midtpunkt.

Olav H. Hauge

Perfeksjonisme dreper. Min egen erfaring er at det er få ting som kompliserer livet så mye som ønsket om å gjøre alt så perfekt som mulig. Utgangspunktet er gjerne positivt. Jeg lærer noe nytt, blir begeistret og får lyst til å sette i gang med det jeg har lært: pusse opp gamle møbler, lage mine egne kunstverk, sy vakre gardiner, trene yoga, anlegge en stor og frodig hage. Men på et tidspunkt koster det mer enn det smaker; den usunne perfeksjonismen tar overhånd. Det blir en form for tvang som stjeler tid og energi. 

Hvis du er en av dem som driver med perfeksjonisme, opplever du sikkert at det sprer seg til flere områder av livet. Til og med ønsket om å leve enkelt kan drives for langt og føre til stress: Du skal lage sunn mat, sørge for mosjon og dagslys, puste ordentlig og ta avspenningsøvelser, kvitte deg med ting, og så videre. Kanskje er perfeksjonismen sterk når det gjelder helse. For den som er opptatt av kosthold og sunnhet, er det mer enn nok å bruke tid, krefter og penger på. Du kan begynne å spise supermat, installere rensemaskin for drikkevannet, ta en rekke kosttilskudd, være nøye på at alt du spiser, er økologisk, trene effektivt, foreta jevnlig detox og tarmskylling, og så videre. Men du trenger ikke å gjøre alt som er sunt; det holder å etablere noen sunne vaner. Her er vi igjen inne på maximisers og satisfiers, som jeg har skrevet om tidligere.

Bildet er hentet fra www.creatingahealthylifestyle.com.