Tanker (del 3)

Forrige uke skrev jeg om å fortelle historier om livet vårt. Én ting er at vi kan la være å fortelle historier om det som skjer, og i stedet akseptere virkeligheten som den er. En annen metode, som i mange tilfeller er minst like nyttig, er å velge hvilke historier vi vil fortelle. 

Jeg har en venninne som oppsøkte en psykolog etter å ha opplevd store omveltninger i livet. Hun følte selv at det hadde skjedd mye vondt, og opplevde på sett og vis at livet hadde behandlet henne dårlig. Historien hun fortalte om seg selv og sin livssituasjon, hadde et sterkt negativt preg. Og denne historien oppfattet hun som et ubestridelig faktum. Virkeligheten var slik. Men så kom hun altså til en psykolog og fortalte historien sin. Da hun hadde fått tømt seg, utbrøt psykologen: «For en nydelig historie!» Han la fram sin versjon av det som hadde skjedd, og på et blunk så venninnen min hele livet sitt i et nytt og positivt lys.

Jeg har også selv opplevd mange ganger at de historiene jeg forteller, er avgjørende for hvordan jeg oppfatter min egen livssituasjon. Det hender at jeg av ulike grunner må gi opp noe jeg hadde tenkt å gjennomføre, både privat og på arbeid. Som regel handler det om at jeg må innse mine begrensninger. Når situasjonen er som den er, kan jeg velge hvilken historie jeg vil fortelle. Jeg kan si til meg selv at jeg har mislykkes og ikke er så talentfull som jeg trodde. Eller jeg kan gratulere meg selv og si at nå kjenner jeg meg selv bedre, jeg kjenner mine ressurser og mine grenser, og jeg vet mer om hva jeg vil og ikke vil. Denne historien er minst like sann som den første, og det er en historie som styrker meg. Så da velger jeg den.

Bildet er hentet fra www.aplacecallespecial.com.

Tanker (del 2)

Et lys gikk opp for meg da jeg leste følgende setning: «Livet er enkelt – til du forteller en historie om det.» Det er ikke nødvendigvis det som skjer, som kompliserer livet, men våre tanker om det som skjer. 

Dette fikk jeg testet ut i praksis da jeg var alene på ferie i Berlin og det stadig skjedde noe uforutsett og ubehagelig: Jeg fikk ikke tatt ut penger med bankkortet mitt, og kontanter hadde jeg ikke med meg. Jeg hadde fått feil dato på en av togbillettene mine. Et tog var svært forsinket, slik at jeg stod i fare for å miste neste tog – og neste. Et annet tog var innstilt, oppdaget jeg tilfeldigvis på vei hjemover. 

Jeg er selv en person som foretrekker at ting går som smurt, og i utgangspunktet ville jeg latt meg stresse av alt dette, fortalt meg selv en masse historier om hvor ille dette var, hvor galt det kom til å gå. Jeg kunne brukt mye energi på å stritte imot virkeligheten. Men jeg klarte å stoppe alle katastrofetankene ved å si til meg selv: «Livet er enkelt – til du forteller en historie om det. Det som skjer, det skjer. Katastrofetanker og grubling kan ikke gjøre noe fra eller til.» Og det gikk bra – jeg lever ennå.

Bildet er hentet fra www.wellbeingschiropractic.com.

Tanker (del 1)

Vårt indre liv er et sammensurium av tanker og følelser, både på dypet og på overflaten. Det bevisste og ubevisste krysser hverandre, assosiasjoner og tankerekker avløser hverandre kontinuerlig. Noen ganger blir det indre livet unødig komplisert. En venninne av meg har startet gruppa «Vi som tenker for mye» på Facebook. De som er medlemmer her – eller kunne vært medlemmer – er mennesker som lever mye i hodet og kunne trengt en opprydding på tankeplanet.

Det er du selv som velger ditt liv. Du kan velge å være et offer eller en skapende kraft. Du kan velge å se ting som en forferdelig ulykke eller lære noe av det som skjer. (Kay Pollak)

Tanker som jeg ikke har bruk for, prøver jeg å gi slipp på. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men etter noen års øvelse har jeg redusert tankemengden betraktelig, i hvert fall de stressende tankene. Jeg minner meg selv om noe Piet Hein skal ha sagt: «Det meste er uvesentlig.» De aller fleste tankene mine er også uvesentlige.

Bildet er hentet fra www.innogym.dk.

Pust (del 3)

Spesielt når stresset setter seg fast i hodet, er det lurt å koble av ved å fristille hjernen og fokusere på kroppen i stedet. Vi kan kalle det jording i overført betydning – man flytter tyngdepunktet nedover, gjerne helt ned til føttene. Med litt øvelse kan man redusere den mentale overbelastningen som hodet av og til er utsatt for. Her kommer åndedrettet inn: Når du har lært å puste dypt, kan du prøve å la pusten dra tyngdepunktet nedover. Noen slike pustepauser om dagen gir hodet en kjærkommen avlastning.

Bildet er hentet fra www.healthcoachpenny.com