Kosthold (del 3)

Angsten for fett er stor i Norge, i forhold til både overvekt og sykdom. Men steinaldermennesket hadde trolig et fettrikt kosthold, og det er forskjell på fett, noe mange nordmenn fremdeles ikke er oppmerksomme på. For rundt 25 år siden opplevde vi den store oljebølgen, og det er ikke Nordsjøen jeg tenker på, men matolje. Folk med risiko for hjerte- og karsykdommer kastet smøret og kjøpte ulike typer olje i stedet. For mettet fett var så farlig, fikk man høre, mens umettet fett gjorde godt for hjertet.

I dag er dette bildet mer nyansert. Økologiske, kaldpressede oljer er riktignok sunne, men slike oljer kom sjelden i betraktning. Det som ble kjøpt inn, var varmpressede, raffinerte oljer av lav kvalitet og til lav pris. Og de er ikke det minste sunne. For det første er de så å si ødelagt i raffineringsprosessen, ifølge det jeg har lest. For det andre tåler de ikke oppvarming; da blir de ytterligere skadet. Heller ikke de kaldpressede kvalitetsoljene tåler oppvarming. Skal man bruke fett til steiking, er det egentlig bare tre ting som duger, så vidt jeg har forstått: smør, kokosfett og olivenolje, det sistnevnte bare opp til 160 ° C. Smøret må være rent, og de to andre fettkildene må være kaldpresset. 

En annen sak er at man kanskje bør være måteholden med smør også. Jeg er ikke ekspert på området og skal ikke uttale meg for bastant. Men smør bør i hvert fall ikke erstattes med tvilsomme, billige oljer på plastflasker.    

Bildet er hentet fra www.provenceguide.no. 

Kosthold (del 2)

Hva som er sunnest å spise, er et omstridt spørsmål. Og trolig er det også forskjell på mennesker på dette området. For meg selv og mange jeg kjenner, fungerer det godt med et lavkarbokosthold. Det sies at dette er det optimale for menneskekroppen i et evolusjonsperspektiv: Før jordbruksrevolusjonen var kornprodukter ukjente for mennesker. Dette er kontroversielt blant ernæringseksperter, men for meg gir det mening å tenke slik – i hvert fall om man utvider perspektivet. Vi skal spise mat som vi er skapt for å spise og fordøye, og da er det fornuftig å se bakover i tid – langt bakover. Genene våre er stort sett de samme som i steinalderen, det er livsstilen som har forandret seg.

Noe kan de fleste enes om: Vi trenger ikke tilsatt sukker, hvitt mel og andre raske karbohydrater. Som barn var jeg svært glad i alle slags søtsaker, men nå spiser jeg så å si ikke sukker. Kroppen min trenger det ikke, enkelt og greit. Og ikke savner jeg det heller. Jeg har gjennom årene gradvis vent meg av med sukker, helt til behovet forsvant. Det betyr ikke at jeg lever et trist liv uten kulinariske nytelser. Jeg er ikke interessert i mat som er bare god eller bare sunn, for å sitere kokebokforfatter Bente Westergaard. Ja takk, begge deler. For det første kan man lage mye lekker mat som ikke smaker søtt. For det andre finnes det alternativ til sukker, og da snakker jeg ikke om kunstig søtningsmiddel. Selv har jeg god erfaring med Sukrin, som fås kjøpt i helsekostbutikker. Det er et sukkerfritt, men naturlig søtstoff som ikke påvirker blodsukkeret og ikke inneholder kalorier. Sukrin er mye dyrere enn sukker, men jeg bruker svært små mengder i og med at jeg ikke har noe søtbehov lenger.

Kokeboka Kakefest uten sukker og mel.

Kosthold (del 1)

Når man ønsker å rydde opp i livet sitt, er det naturlig å ta tak i områder som tid, ting og penger. Men det bør ikke stoppe der. Det mest nærliggende av alt, vår egen kropp, vil trolig også ha godt av en forenkling. Hva innebærer det å rydde opp i forhold til kropp og helse? For meg handler det om å søke det basale, det livet som kroppen vår er skapt for.

Vi kan snakke om enkelhet på ulike nivå. Når det gjelder mat, er det på mange måter enklest å spise ferdigmat: Det går raskt å lage, og man sparer tid. Det er likevel ikke et alternativ for meg. I boka Køkkenrevolution på høje hæle skriver Oscar Umahro Cadogan om mat på en vakker måte: Når vi gir kroppen vår næring, skal vi vite at mat er informasjon til kroppen. Den maten vi fyller oss med, kommuniserer med cellene våre. Derfor skal vi velge råvarer som er en kjærlighetserklæring til hele oss. Konkret betyr dette for meg at jeg lager all mat fra bunnen av, jeg kjøper råvarer av god kvalitet, gjerne økologisk.

På den annen side er jeg ingen mesterkokk. Matlaging er ikke blant hobbyene mine. Jeg liker ikke å tilbringe timevis på kjøkkenet for å tilberede et måltid; det skal gjerne gå fort. Den gode nyheten er at det går an, selv om man ikke tyr til usunn ferdigmat. Jeg lager veldig enkel og rask mat, selv om den er sunn. Blant annet bruker jeg en del frosne grønnsaker – ferdig renset og oppskåret. Næringsinnholdet er også intakt, ifølge ekspertene. Frosne grønnsaker er dyrere enn ferske, men til gjengjeld blir det null svinn. Det ligger ingen råtten brokkoli i kjøleskapet.

Penger (del 3)

Vil man være en etisk bevisst forbruker, er som regel prinsippet om kvalitet framfor kvantitet en god rettesnor. Vi skal ikke bare tenke på oss selv. Et godt eksempel er tekstilproduksjonen i verden. En rapport om tekstilindustrien som ble gitt ut i 2008, "Skitne klær", sjokkerte meg dypt. Blant annet kan man lese dette om bomull:

- "Konvensjonell, intensivt produsert bomull er ikke miljø-, helse- eller arbeidervennlig på noe stadium i livsløpet.

- Kjemikaliene som brukes på bomull er klassifisert blant de mest giftige sprøytemidlene som finnes og medfører alvorlige helseskader på mennesker og dyr.

- Kilder som Verdens Helseorganisasjon (WHO) (...) opererer med tall på akutt forgiftede mennesker pga. sprøytemiddelforgiftning på ca. 3 millioner årlig hvorav 18 000 - 222 000 dør."

Rapporten tar for seg flere faktorer i vurderingen av de ulike tekstilene: natur og dyr, arbeid, energi og klima, kjemi, vask og bruk, gjenvinning og avfall, og informasjon og innsyn. Man finner problematiske områder ved alle typer tekstiler, og ofte kan en tekstil skåre bra på ett område og dårlig på et annet. Det kompliserer bildet, slik at det er vanskelig å gi entydig informasjon om hva som er mest miljø- og arbeidervennlig. Det er likevel klart at ikke-økologisk bomull er verstingen, med polyester, akryl, nylon og tech-stoff hakk i hæl.

Med bakgrunn i rapporten og mine egne erfaringer utkrystalliserer det seg følgende retningslinjer:

- Kjøp færre klær. Bruk det du har, og stell godt med plaggene, slik at de varer lenge. Det er bedre å kjøpe dyre kvalitetsklær enn billige klær som raskt havner i søppeldunken.

- Kjøpt brukte klær. Om de er laget av bomull eller polyester, er da mindre viktig, ettersom skaden allerede har skjedd.

- Kjøp klær av økologisk bomull, hamp, alpakka og kashmir der det er mulig; disse stoffene kommer best ut i testene. Lin, ull og silke er også relativt gode valg.

- Vask klærne sjeldnere. Ofte er det nok med lufting eller flekkfjerning.

Rettferdig handel fører til dyrere varer for kjøperne. Men tilværelsen handler ikke bare om oss selv, om velstående forbrukere. Å forenkle livet fører ikke nødvendigvis til at pengebruken går drastisk ned på alle områder; det er mer komplisert enn som så. På noen områder kan utgiftene stige. Forhåpentligvis vil det likevel lønne seg i lengden, både økonomisk og menneskelig.

Bildet er hentet fra www.forskning.no.