Relasjoner (del 3)

Jeg verken kan eller skal ta ansvar for andre menneskers væremåte, skrev jeg forrige uke. Hvem og hva skal jeg da ta ansvar for? Svaret er: Meg selv. Her skal jeg til gjengjeld ta 100 prosent ansvar. Ingen andre gjør det; det er utelukkende min oppgave. Noe av det viktigste, slik jeg ser det, er å ta ansvar for å verne om min egen livsenergi. Hvis jeg opplever at noe i livet mitt ikke fungerer, er det jeg som har ansvar for å gjøre endringer. Noen ganger innebærer det å endre noe i meg selv, andre ganger skal jeg si fra og markere grenser overfor andre. I alle tilfeller skal jeg ut av offerrollen – en særdeles lite fruktbar rolle. Jeg vil ikke gjøre meg avhengig av omgivelsene mine for å ha det bra. Min trivsel er mitt ansvar.

Bildet er hentet fra www.fotosidan.se

Relasjoner (del 2)

Noen mennesker skal jeg la være å omgås. De sprer så mye negativ energi at jeg velger å ikke invitere dem inn i livet mitt. Når jeg tar det valget, tar jeg ansvar for mitt eget liv og min egen trivsel. Men i de fleste tilfeller bestemmer jeg meg bare for å ikke bruke energi på å forandre brysomme mennesker. Det er uansett bortkastet arbeid. Når folk gjør eller sier noe jeg ikke liker, prøver jeg å ganske enkelt la det prelle av. Det som kommer av ord og handlinger, har sjelden noe med meg å gjøre, og jeg vil ikke la det ødelegge humøret mitt.

I nære relasjoner kan det være litt mer komplisert. Også der er jeg bevisst på at jeg ikke kan diktere andre. Også der er det mulig å stenge ute negativ energi. Men i det lange løp er det selvsagt viktig at vi føler oss vel sammen med våre nærmeste. Hvis vi opplever at vi på en eller annen måte blir behandlet respektløst, skal vi si fra. Det kan gjøres uten at vi starter en krig. Istedenfor å angripe den andre, er det lurt å fokusere på meg selv og hva jeg føler. Da får den andre mindre trang til å gå i forsvar. «Jeg føler at jeg ikke blir behandlet med den respekten jeg ønsker» er mer konstruktivt enn «Du er en dust, og du eier ikke medfølelse». Da ligger fokuset hos meg selv, og jeg tar ansvar for mine egne følelser. Hva våre medmennesker så velger å gjøre, er opp til dem. Jeg har ikke makt over eller ansvar for andres væremåte. Derfor er det også bortkastet energi å oppføre meg som om jeg hadde det. Etter hvert som denne erkjennelsen har landet dypt i meg, har jeg fått frigjort mye energi, som kan brukes på langt mer fruktbare måter. 

Bildet er hentet fra en.wikipedia.org.

Relasjoner (del 1)

GI MEG IKKE DIN STYRKE

Gi meg ikke din styrke
men vær sterk
så jeg kan finne min.
Gi meg ikke din visdom
men si hvor den har styrken sin.

Gi meg ikke ditt liv
men lev
så jeg kan leve mitt.
Gi meg ikke din kjærlighet
men elsk mitt hjerte fritt.

Gi meg ikke din glede

men vær glad 

så jeg kan finne min.
Gi meg ikke din visdom
men si hvor den har kilden sin.

Gi meg ikke ditt liv

men lev 

så jeg kan leve mitt.
Gi meg ikke din kjærlighet

men elsk mitt hjerte fritt.

Bjørn Eidsvåg

Andre mennesker er kompliserende faktorer i tilværelsen min. Jeg er omgitt av brysomme folk. Hvis bare alle andre hadde endret seg, ville mitt eget liv blitt mye enklere.

Slik har jeg tenkt lenge, om enn ubevisst. Men de siste årene har det gradvis gått opp for meg at jeg ikke kan kontrollere andres personlighet og oppførsel. Jeg kan ikke designe ektefellen min. Jeg kan ikke bestemme over sjefen min. Jeg kan ikke forme kollegaene mine i mitt bilde. Og det er heller ikke min oppgave. Folk er som de er, og det eneste jeg kan gjøre, er å forholde meg til dem på en mest mulig konstruktiv måte.

Bildet er hentet fra no.wikipedia.org.