Inspirert av Sunniva Gylver har jeg lagt noen fine, runde steiner i en vase. Vasen står på
kjøkkenet og minner meg hver dag om hva som er viktig i livet.
Symbolikken og filosofien er som følger: Hvis vi fyller en vase opp
med sand, blir det ikke plass til steiner. Hvis vi fyller en vase opp
med steiner, blir det alltid plass til en del sand i tillegg. På
samme måte er det i menneskelivet: En dag, et liv som er fylt med
uvesentlige ting og aktiviteter, får ikke plass til det viktige. Men
hvis man først fyller dagen og livet med det som virkelig betyr noe,
er det alltid plass til en del småtteri i tillegg.
Som
følge av det høye tempoet i samfunnet lever vi i adrenalinets
diktatur, ifølge den tyske forenklingseksperten Lothar Seiwert, og
tempo spiser opp sjelen. Men døgnet har 24 timer for oss alle. Selv om noen har mer å gjøre
enn andre fordi livssituasjonen krever det, kan vi alle til en viss
grad velge hva vi fyller dagene og timene våre med. Og når vi vet
hva som virkelig er viktig for oss, kan vi ta mer bevisste valg. For
veldig mange mennesker er TV-en den største tidstyven. Hvis du ser
TV to timer hver dag, betyr det at en relativt stor del av livet ditt
tilbringes foran en skjerm. Hvordan henger det sammen med livsmålet
ditt? Jeg sier ikke at alle bør slutte å se TV. Men enhver kan se
kritisk på tidsbruken sin. Kanskje kan én av de to timene brukes
til en spasertur eller en avspenningsøvelse, eller noe annet som gir
energi og glede.
En
annen tidstyv er internett, blant annet Facebook. Det er vel få som
vil beklage at disse mulighetene finnes, men de må brukes med vett,
ellers er det fort gjort å bli slukt inn i en virtuell verden. Selv
ser jeg ikke på TV, og jeg passer på å begrense internettbruken.
Dermed får jeg frigjort en del tid.
Lista
over tidstyver kan gjøres lang. Alle har sine områder der det bør
gjøres grep, slik at man prioriterer det viktigste. Nå betyr ikke
dette at man alltid skal være resultatorientert i det man gjør.
Selv om det er lurt å ha livsmålet sitt for øye hver dag og la
gjøremålene harmonere med dette, bør det ikke bli en tvangstrøye.
Hvis du for eksempel drømmer om et liv nærmere naturen, og gjør
små og store grep som fører deg i retning av dette målet, er det
flott. Men det må også være rom for å gjøre noe helt annet,
ellers blir livsmålet nok et stressmoment. Et menneske som
utelukkende lever etter timeplanen og klokka, med det siktemålet å
nå målene sine mest mulig effektivt, blir neppe særlig lykkelig.
Derfor: Hvis en halvtime foran fjernsynet gjør deg i godt humør og
løfter energien din, er det strålende. Og hvis det gjør deg godt å
se ut i lufta og dagdrømme en stund, er det ingen grunn til å
slutte med det. Det vi bør se kritisk på, er den bevisstløse
tidssløsingen som gjør oss sure og tapper oss for energi.