Tid (del 1)

Inspirert av Sunniva Gylver har jeg lagt  noen fine, runde steiner i en vase. Vasen står på kjøkkenet og minner meg hver dag om hva som er viktig i livet. Symbolikken og filosofien er som følger: Hvis vi fyller en vase opp med sand, blir det ikke plass til steiner. Hvis vi fyller en vase opp med steiner, blir det alltid plass til en del sand i tillegg. På samme måte er det i menneskelivet: En dag, et liv som er fylt med uvesentlige ting og aktiviteter, får ikke plass til det viktige. Men hvis man først fyller dagen og livet med det som virkelig betyr noe, er det alltid plass til en del småtteri i tillegg.

Som følge av det høye tempoet i samfunnet lever vi i adrenalinets diktatur, ifølge den tyske forenklingseksperten Lothar Seiwert, og tempo spiser opp sjelen. Men døgnet har 24 timer for oss alle. Selv om noen har mer å gjøre enn andre fordi livssituasjonen krever det, kan vi alle til en viss grad velge hva vi fyller dagene og timene våre med. Og når vi vet hva som virkelig er viktig for oss, kan vi ta mer bevisste valg. For veldig mange mennesker er TV-en den største tidstyven. Hvis du ser TV to timer hver dag, betyr det at en relativt stor del av livet ditt tilbringes foran en skjerm. Hvordan henger det sammen med livsmålet ditt? Jeg sier ikke at alle bør slutte å se TV. Men enhver kan se kritisk på tidsbruken sin. Kanskje kan én av de to timene brukes til en spasertur eller en avspenningsøvelse, eller noe annet som gir energi og glede.

En annen tidstyv er internett, blant annet Facebook. Det er vel få som vil beklage at disse mulighetene finnes, men de må brukes med vett, ellers er det fort gjort å bli slukt inn i en virtuell verden. Selv ser jeg ikke på TV, og jeg passer på å begrense internettbruken. Dermed får jeg frigjort en del tid.

Lista over tidstyver kan gjøres lang. Alle har sine områder der det bør gjøres grep, slik at man prioriterer det viktigste. Nå betyr ikke dette at man alltid skal være resultatorientert i det man gjør. Selv om det er lurt å ha livsmålet sitt for øye hver dag og la gjøremålene harmonere med dette, bør det ikke bli en tvangstrøye. Hvis du for eksempel drømmer om et liv nærmere naturen, og gjør små og store grep som fører deg i retning av dette målet, er det flott. Men det må også være rom for å gjøre noe helt annet, ellers blir livsmålet nok et stressmoment. Et menneske som utelukkende lever etter timeplanen og klokka, med det siktemålet å nå målene sine mest mulig effektivt, blir neppe særlig lykkelig. Derfor: Hvis en halvtime foran fjernsynet gjør deg i godt humør og løfter energien din, er det strålende. Og hvis det gjør deg godt å se ut i lufta og dagdrømme en stund, er det ingen grunn til å slutte med det. Det vi bør se kritisk på, er den bevisstløse tidssløsingen som gjør oss sure og tapper oss for energi.