tirsdag 30. desember 2014

Tanker (del 7)

Det er du selv som velger ditt liv. Du kan velge å være et offer eller en skapende kraft. Du kan velge å se ting som en forferdelig ulykke eller lære noe av det som skjer. (Kay Pollak)

Tanker skaper virkelighet, som sitatet over uttrykker. Man skal være forsiktig med å hevde dette overfor mennesker som gjennomgår store lidelser, men for de fleste tror jeg det gir mening å møte livet med en slik holdning. 

En av elevene mine minte meg om denne holdningen for noen år siden. Hun ble syk den dagen hun skulle hatt eksamen i norsk sidemål, og måtte dermed ta eksamen et halvt år senere. Konsekvensen var at hun ikke fikk vitnemålet sitt den sommeren. Det var jo kjedelig, så jeg uttrykte min medfølelse. Men hun sa: «Det blir bare et problem hvis jeg gjør det til et problem.»  



Bildet er hentet fra www.teresafritschi.wordpress.com. 

tirsdag 16. desember 2014

Tanker (del 6)

Søsteren min, Jannicke, hadde kronisk utmattelsessyndrom, ME, for noen år siden. En periode var det riktig ille. Hun kunne ikke gå til postkassen, hun kunne ikke gå i butikker eller kjøre barna til barnehagen, og langt mindre være i arbeid. Hun prøvde all slags alternativ behandling, uten at noe hjalp. Så fikk hun høre om behandlingsmetoden Lightning Process (LP) i London. Metoden handlet om å arbeide med tankekraften og på den måten påvirke adrenalinnivået, der det ofte er en dysfunksjon hos ME-pasienter. I tillegg skulle pasientene lære å styre underbevisstheten og tenke positive tanker på en konkret og målrettet måte. Vi andre var skeptiske, eller i hvert fall forbeholdne. Hvordan kunne tankekraft helbrede en fysisk sykdom? Men Jannicke hadde ikke noe å tape (bortsett fra noen tusen kroner); dette var så å si det siste håpet hennes. Så hun og mannen hennes reiste til London, mens resten av familien satt hjemme med hjerteklapp og nervøs mage. Og under over alle under: Det virket! Det tok litt tid, og hun måtte øve mye, men etter hvert ble hun helt frisk. 

I ettertid har Jannicke fortalt meg noe hun lærte på LP-kurset, og som samsvarer med lærdommen fra naturfag, som jeg skrev om forrige uke: Selv når man er totalt utmattet, er kroppen aktivert – den bruker energi på å være syk eller stresset. Det skjer med andre ord en energilekkasje. Energien er der, men den brukes på feil måte. Dette kan rettes opp ved hjelp av LP. Denne metoden hjelper ikke bare ME-pasienter, men blir også brukt til behandling av en rekke både fysiske og psykiske lidelser. Og helbredelsen skjer altså ved hjelp av pasientenes egne tanker. 

Det slår meg at hjernen vår er et utrolig potent organ. Vi er i besittelse av enorme ressurser.  



Bildet er hentet fra www.generatingchange.org.

onsdag 10. desember 2014

Tanker (del 5)

I naturfag på ungdomsskolen lærte jeg følgende faktum: Energi kan verken lages eller bli borte. Energi kan endre form, men mengden er konstant. Kanskje det er slik med mennesker også? Hvis energien vår er konstant, og vi likevel kjenner oss uttappet, må det ha skjedd en lekkasje et sted. Med andre ord: Vi bruker energien vår på feil måte. Jeg ser for meg at negative tanker, frykt, motstand mot virkeligheten, bitterhet og misnøye krever enorme mengder energi. Selv om man ikke «gjør» så mye, blir man fort tappet for krefter. 



Bildet er hentet fra www.kursguiden.no. 

tirsdag 2. desember 2014

Tanker (del 4)

Som jeg har skrevet om de siste ukene, kan vi selv velge hvilke historier vi forteller om det som skjer. Men det er også viktig å understreke at man skal merke følelsene sine. Jeg vil romme meg selv med alt jeg er, også vonde følelser. Det er selvsagt lov å være lei seg. Når noe ikke går som jeg hadde tenkt og ønsket, kjenner jeg på skuffelsen og gråter gjerne en skvett. Skuffelse, tristhet og sinne er en naturlig del av det å være menneske. Min erfaring er at vonde følelser slipper taket fortere og lettere når jeg tillater meg å føle dem. Men jeg dyrker ikke disse følelsene, og jeg unngår å forsterke dem ved å tenke katastrofetanker. Jeg føler det jeg føler, og så går jeg videre: Jeg aksepterer at livet er som det er, og jeg er bevisst på hvilken historie jeg forteller meg selv om det som har skjedd. Noen ganger tar det litt tid å komme dit, og det er helt greit. Før eller senere er jeg der. 


Bildet er hentet fra www.hisnakul.no.