Pust (del 2)

Som naturvesen kan vi mennesker lære mye av dyr. De går ikke i terapi for å bli kvitt stress og spenninger. En gang leste jeg en beskrivelse av hvordan dyr oppfører seg etter et traume: De gjesper og strekker seg og oppnår på den måten avspenning. Prøv selv: Et ordentlig gjesp gjør godt for stramme kjever. Hvis du i tillegg senker tunga og puster dypt og rolig, er det helbredende krefter i sving. 

Du kan også gå et steg videre og ta regelmessige avspenningsøvelser, der du ikke bare fokuserer på pusten, men også lar hele kroppen gå inn i en dyp avslapning. Finn et sted der du får være i fred, legg deg ned på et behagelig underlag og lukk øynene. Når pusten er blitt jevn og rolig, tar du for deg én og én kroppsdel. Si til deg selv: «Venstre fot er tung, varm og avslappet. Den blir tyngre og tyngre, mer og mer avslappet.» Fortsett videre opp gjennom kroppen, og du vil oppleve at en velgjørende ro brer seg ut i alle musklene. Når du har ligget slik en stund, strekker du på deg, gjesper og går tilbake til dagens gjøremål – eller faller i søvn hvis du utfører øvelsen i senga ved leggetid.  

Bildet er hentet fra www.dyrebar.no.

Pust (del 1)

Uten å tenke stort over det puster vi tusenvis av ganger hvert døgn. Åndedrettet vårt er livgivende. Det er ikke alltid de store grepene som skal til for å roe ned kropp og sinn. En meget enkel måte er å puste ordentlig. Puster du overfladisk, bare fra brystet og opp, eller trekker du pusten helt ned i magen? Svaret på dette spørsmålet kan være en indikator på hvor stresset du er. Når kroppen er avslappet, går pusten lenger ned. Psykomotoriske fysioterapeuter arbeider mye med åndedrettet hos pasienter som er anspente i hele kroppen. De puster dårlig, og tunga ligger som regel klistret til ganen, noe som skaper ytterligere spenninger. De merker det gjerne ikke selv – dette er jo normaliteten for dem det gjelder. Men med bevisst øvelse blir pusten dypere og roligere, og da løsner mye annet også. «Helse ligger i en avspent kropp, da er det flyt i energibanene,» sier Marianne Magelssen, som har skrevet boka «Pust for livet». Hun har selv opplevd sykdom knyttet til stress og lærte etter hvert at hun måtte puste ordentlig for å slappe av. «Det føltes som om jeg hadde oppfunnet hjulet. Her hadde jeg noe som jeg kunne justere, roe ned og hjelpe. Jeg forsto hvor potent og dynamisk pusten er. Puster man en fullstendig pust, er man til stede i hele kroppen.»

(Sitatene er hentet fra magasinet Tara nr. 6/2010)

Bildet er hentet fra www.levtil100.no. 

Naturen (del 4)

Begrepet jording er forholdsvis nytt for meg, og da jeg kom over det (i Helsemagasinet VOF nr. 1/2011), gav det meg nok en bekreftelse på at vi mennesker er skapt til et liv i naturen. Å gå barbeint ute er velgjørende for kroppen. «Da er man tilknyttet jord (derav navnet jording), og kroppen får tilført elektroner som nøytraliserer frie radikaler i kroppen.» I praksis betyr det at jording kan ha en rekke positive helseeffekter, blant annet i forhold til søvnvansker, betennelse, kronisk smerte, stress, hormonelle plager, hodepine, muskelspenninger og jetlag. For dagens mennesker er det uvant å gå mye barbeint, og dessuten er de fleste veier asfaltert eller gruslagt, slik at det ikke blir mye jording om vi tar av oss skoene. Her i nord er det heller ikke mange måneder i året det er aktuelt å gå barbeint. Men det finnes produkter som gir den samme effekten; for eksempel kan man sove på et jordingslaken. Det vil si å «sove inne i hus mens man er koblet til en leder som tilfører kroppen jordas naturlige helbredende energier (elektroner)». Kanskje verdt å prøve?

Bildet er hentet fra www.jordingsinstituttet.no. 

Naturen (del 3)

Hagestell skal være bra for den psykiske helsa. Personlig opplever jeg det beroligende å grave litt i jorda, luke og plukke bær. For meg er dette meditative aktiviteter der sinnet faller til ro. For en tid tilbake fant jeg en vitenskapelig forklaring på det jeg selv har erfart: «Å jobbe med jorda uten hansker øker nivået av vårt naturlige lykkestoff, serotonin, ifølge ny forskning. Det er bakterien Mycobacterium vaccae i jorda som utløser serotonin i hjernen vår. Forskerne har også funnet ut av et annet av våre naturlige lykkestoff, dopamin, blir utløst når vi høster for eksempel grønnsaker og frukt, eller plukker bær og sopp i skogen.» (Folkevett nr. 3/2012)

Bildet er hentet fra www.nlb.no.