Tanker (del 4)

Som jeg har skrevet om de siste ukene, kan vi selv velge hvilke historier vi forteller om det som skjer. Men det er også viktig å understreke at man skal merke følelsene sine. Jeg vil romme meg selv med alt jeg er, også vonde følelser. Det er selvsagt lov å være lei seg. Når noe ikke går som jeg hadde tenkt og ønsket, kjenner jeg på skuffelsen og gråter gjerne en skvett. Skuffelse, tristhet og sinne er en naturlig del av det å være menneske. Min erfaring er at vonde følelser slipper taket fortere og lettere når jeg tillater meg å føle dem. Men jeg dyrker ikke disse følelsene, og jeg unngår å forsterke dem ved å tenke katastrofetanker. Jeg føler det jeg føler, og så går jeg videre: Jeg aksepterer at livet er som det er, og jeg er bevisst på hvilken historie jeg forteller meg selv om det som har skjedd. Noen ganger tar det litt tid å komme dit, og det er helt greit. Før eller senere er jeg der. 

Bildet er hentet fra www.hisnakul.no.