Relasjoner (del 2)

Noen mennesker skal jeg la være å omgås. De sprer så mye negativ energi at jeg velger å ikke invitere dem inn i livet mitt. Når jeg tar det valget, tar jeg ansvar for mitt eget liv og min egen trivsel. Men i de fleste tilfeller bestemmer jeg meg bare for å ikke bruke energi på å forandre brysomme mennesker. Det er uansett bortkastet arbeid. Når folk gjør eller sier noe jeg ikke liker, prøver jeg å ganske enkelt la det prelle av. Det som kommer av ord og handlinger, har sjelden noe med meg å gjøre, og jeg vil ikke la det ødelegge humøret mitt.

I nære relasjoner kan det være litt mer komplisert. Også der er jeg bevisst på at jeg ikke kan diktere andre. Også der er det mulig å stenge ute negativ energi. Men i det lange løp er det selvsagt viktig at vi føler oss vel sammen med våre nærmeste. Hvis vi opplever at vi på en eller annen måte blir behandlet respektløst, skal vi si fra. Det kan gjøres uten at vi starter en krig. Istedenfor å angripe den andre, er det lurt å fokusere på meg selv og hva jeg føler. Da får den andre mindre trang til å gå i forsvar. «Jeg føler at jeg ikke blir behandlet med den respekten jeg ønsker» er mer konstruktivt enn «Du er en dust, og du eier ikke medfølelse». Da ligger fokuset hos meg selv, og jeg tar ansvar for mine egne følelser. Hva våre medmennesker så velger å gjøre, er opp til dem. Jeg har ikke makt over eller ansvar for andres væremåte. Derfor er det også bortkastet energi å oppføre meg som om jeg hadde det. Etter hvert som denne erkjennelsen har landet dypt i meg, har jeg fått frigjort mye energi, som kan brukes på langt mer fruktbare måter. 

Bildet er hentet fra en.wikipedia.org.