Den gode rytmen (del 1)

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen

Forkynneren 3,1

Struktur er ikke nødvendigvis noe honnørord i dag. Vi vil være frie, gjøre det vi vil, når vi vil, og ikke være bundet av regler. Rytme klinger kanskje bedre; det har en mer dynamisk kvalitet. 

I boka Im Zeitmaß der Mönche , skrevet av benediktinermunken Anselm Grün, refereres det til forskere som mener at manglende struktur eller rytme er uheldig for mennesket. I tidligere tider hadde dagene en klarere struktur, noe som trolig aktiviserte folks psykiske energi. Grün selv erfarer at mennesker som besøker klosteret og går inn i den daglige rytmen der, blir roligere og mer harmoniske. 

I tillegg til den kollektive eller kosmiske rytmen har imidlertid hvert enkelt menneske sin egen biorytme, og det viktigste er å leve i harmoni med denne.

I et kloster er det faste tider for bønn, arbeid, måltider, studier, hvile og søvn. Poenget er ikke, ifølge Grün, å følge klokka slavisk, men at hver tid har sin egen naturgitte kvalitet, sitt eget særpreg. Denne innsikten er ikke like selvfølgelig i dag som hos våre forfedre og formødre, som for det meste oppholdt seg utendørs og i stor grad lot dagstider og årstider bestemme aktivitetene. Selv om vi nå lever under helt andre vilkår, tror jeg det er sunt for kropp og sjel å gi seg hen til den naturlige rytmen og leve i pakt med de ulike tidene.

Bildet er hentet fra www.asklubo.com.