Den gode rytmen (del 4)

Forrige uke skrev jeg om mine daglige ritualer. I tillegg kommer ritualene som jeg ikke utfører hver dag, men som er knyttet til ulike ukedager, høytider og årstider. 

Helt siden jeg var student, har jeg konsekvent tatt fri om søndagen. Jeg pleide ikke å lese pensum den dagen, og nå, som lærer, setter jeg meg ikke ned med stilbunker eller annet arbeid. Det gode med en slik innarbeidet vane er at det ikke gis rom for diskusjoner meg med selv: "Burde jeg ikke få gjort unna noe arbeid i dag?" Søndag er fridag, enkelt og greit.

En periode pleide jeg å høre "Morning has broken" hver søndag morgen. Dette ritualet gav dagen en egen glans, og det skapte en sterk følelse av takknemlighet: Jeg har fått våkne til enda en dag.

Også i forbindelse med tidene i kirkeåret, særlig advent, jul, nyttår, faste og påske, har jeg mine egne ritualer som jeg gjentar hvert år. Det dreier seg blant annet om å lese noen utvalgte tekster som jeg er glad i, og å høre visse musikkstykker.

Jeg er dessuten oppmerksom på syklusen i naturen og opplever sterkt at hver tid har sin egen kvalitet. Når våren for alvor bryter gjennom, går jeg ut i naturen og leser Jakob Sandes dikt "Fløytelåt". Diktet sier at livets gåte ligger gjemt i lyden av en seljefløyte, og det beskriver hvordan livskreftene frigjøres hver eneste vår. For meg fungerer dette ritualet som en innvielse av våren.

I august, ved overgangen mellom sommer og høst, leser jeg diktet "August" av Einar Skjæraasen. Da er sommerferien overstått, og det er tid for et nytt skoleår og arbeidsår.

Bildet er hentet fra www.youtube.com