Når man får barn, følger det med travelhet, rot,
støy, bekymringer og frustrasjoner. Går det likevel an å leve
enkelt i denne perioden av livet? Foreløpig har jeg selv kort
fartstid som mor, så jeg har spurt søsteren min, Jannicke, som har fire barn.
Jannicke sier: «Jeg tror den største utfordringen til foreldre er at vi skal strekke til på alle plan. Vi skal være gode foreldre, vi skal ha en god jobb og tjene mange penger, vi skal ha mange venner som vi skal invitere på besøk til et strøkent hus og lekker mat, vi skal trene og være sunne, ungene skal få sunn og god mat, og de skal være med på mange aktiviteter. Ofte kjenner jeg at jeg burde hatt fokus et annet sted enn der jeg er, og det er en stor kilde til stress. Vi er ikke til stede i nået, men holder på med mobiltelefon og datamaskin mens ungene prøver å få kontakt. Det beste rådet mitt her er å praktisere mindfulness – altså nærvær. Og perfeksjonismen må kastes på dør. Da jeg fikk tvillinger og fra før hadde en aktiv toåring, bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne være både supermor, superkone, superhusmor og supervenninne på én gang. Dette hjalp meg stort! Kort sagt tror jeg det viktigste er å være nærværende og å velge bort noe. Kanskje kan man arbeide mindre, senke kravene til materiell velstand, prioritere tiden annerledes. Så får man være fornøyd med det man har valgt – for en periode av livet, som tross alt ikke varer så veldig mange år. Når det gjelder rot, som jo er en utfordring for de fleste barnefamilier, hadde vi en god kveldsrutine da de tre guttene våre var små: Den ene av oss la barna, mens den andre ryddet unna det verste rotet i stuen. Dermed fikk vi en litt mer behagelig kveld etterpå. Nå har vi betalt rengjøringshjelp. Selv om det koster en del penger, er det noe vi har valgt å prioritere. Vi ser det som en investering i livskvalitet, fordi hverdagen vår blir litt roligere.»
Jannicke sier: «Jeg tror den største utfordringen til foreldre er at vi skal strekke til på alle plan. Vi skal være gode foreldre, vi skal ha en god jobb og tjene mange penger, vi skal ha mange venner som vi skal invitere på besøk til et strøkent hus og lekker mat, vi skal trene og være sunne, ungene skal få sunn og god mat, og de skal være med på mange aktiviteter. Ofte kjenner jeg at jeg burde hatt fokus et annet sted enn der jeg er, og det er en stor kilde til stress. Vi er ikke til stede i nået, men holder på med mobiltelefon og datamaskin mens ungene prøver å få kontakt. Det beste rådet mitt her er å praktisere mindfulness – altså nærvær. Og perfeksjonismen må kastes på dør. Da jeg fikk tvillinger og fra før hadde en aktiv toåring, bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne være både supermor, superkone, superhusmor og supervenninne på én gang. Dette hjalp meg stort! Kort sagt tror jeg det viktigste er å være nærværende og å velge bort noe. Kanskje kan man arbeide mindre, senke kravene til materiell velstand, prioritere tiden annerledes. Så får man være fornøyd med det man har valgt – for en periode av livet, som tross alt ikke varer så veldig mange år. Når det gjelder rot, som jo er en utfordring for de fleste barnefamilier, hadde vi en god kveldsrutine da de tre guttene våre var små: Den ene av oss la barna, mens den andre ryddet unna det verste rotet i stuen. Dermed fikk vi en litt mer behagelig kveld etterpå. Nå har vi betalt rengjøringshjelp. Selv om det koster en del penger, er det noe vi har valgt å prioritere. Vi ser det som en investering i livskvalitet, fordi hverdagen vår blir litt roligere.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar